Banner
Du er her: Forside / Rørosbanen

Rørosbanen

Lengde: Starter: Ender: Status:
384 km Hamar stasjon Støren stasjon Operativ
Rørosbanen er den 384 kilometer lange jernbanestrekningen mellom Hamar og Støren i Trøndelag. Den ble Norges første stambane etter åpningen 13. oktober 1877. Det kjøres kun dieseltog på banen i dag, men det er vedtatt elektrifisering mellom Hamar og Elverum.
3. september 1857 vedtok Stortinget byggingen av Hamarbanen og Throndhjembanen. Hamarbanen mellom Hamar og Elverum skulle bli 32 kilometer lang, mens den 49 kilometer lange Trondhjembanen skulle bygges mellom Trondheim og Støren. Planen var at de to banene skulle bli starten på en fremtidig sammenhengende stambane mellom Kristiania og Trondheim.

Byggingen
Byggingen av banene startet i september 1858. Throndhjemsbanen ble langt mer utfordrende grunnet strekningens topografi. Hele 800–900 arbeidere jobbet på banen i 1861. 29. juni 1861 kunne Hamarbanen tas i bruk mellom Hamar og Bergstuen i Løten, 3. september til Midtskog stoppested og 22. oktober til Elverum. 4. november ble banen åpnet for persontrafikk, men den offisielle åpningen av Hamar-Grundsetbanen ble 23. juni 1962. Navneendringen skyldes et vedtak fra 1859 om at endestasjonen skulle ligge ved Grundset skysstasjon. Trondhjem–Størenbanens offisielle åpning ble 5. august 1864, selv om det allerede fra 1. april ble midlertidig persontrafikk på banen. Begge strekningene ble åpnet smalsporet med en sporvidde på 1067 millimeter.

Gradvis forlengelse
16. juni 1869 vedtok Stortinget å forlenge Hamarbanen til Rena, en 26 kilometer lang strekning som ble åpnet 19. oktober 1871. 3. mai 1872 vedtar Stortinget byggingen av den resterende Rørosbanen etter en lang strid om traséen skulle legges over Røros eller Kvikne. Hele 2100 arbeidere jobbet på banen i mars 1874. Fra 14. desember 1875 åpnes det for ordinær trafikk mellom Rena og Koppang. Fra 4. januar 1876 åpner ordinær godstrafikk mellom Støren og Singsås. Hele Rørosbanen åpnes høytidelig 13. oktober 1877.

Lang reisetid
Ettersom det enda ikke fantes noen jernbaneforbindelse mellom Eidsvoll og Hamar, var reisetiden mellom Kristiania og Trondheim 36 timer etter åpningen. Morgentoget til Eidsvoll gikk 8.25 fra Oslo S med båtforbindelse mellom Eidsvoll og Hamar. Toget videre ankom Koppang kl. 21 hvor de reisende måtte overnatte på hotell. Dagen etter kl. 6.30 fortsatte toget og ankom Trondheim 20.30. I 1881 ble det kjørt direktetog mellom Hamar og Trondheim som brukte 19 timer. Fra 1885 ble det satt opp et direkte nattog mellom Kristiania og Trondheim.

3-skinnespor
Frem til den normalsporede Dovrebanen åpnet 17. september 1921, ble alt gods mellom Kristiania og Trondheim transportert på Rørosbanen. Etter at Dovrebanen åpnet frem til Hamar i 1880, måtte gods lastes om på Hamar. Da den normalsporede Solørbanen åpnet til Elverum i 3. desember 1910, måtte gods også lastes om på Elverum. Derfor ble det vedtatt å bygge 3-skinnespor fra Hamar til Tynset. Første del mellom Hamar og Elverum stod ferdig november 1919 og til Rena 7. november 1917. 3-akinnespor ble også bygget på Trondhjem–Størenbanen ettersom det i 1916 ble vedtatt at denne skulle bli normalsporet. Dette stod ferdig 3. september 1919. Da Dovrebanen åpnet i 1921, sank passasjerantallet på Rørosbanen med en fjerdedel mens godstrafikken ble redusert med en tredjeel.

Modernisering
3. juni 1935 vedtar Stortinget at Rørosbanen skal bygges om til normalspor. Mellom Røros og Støren blir omleggingen omfattende hvor traséen må legges om flere steder. Det ble også bygget en ny innkjøringslinje til Røros slik at det ble mulig med gjennomkjørende tog. Fra 26. juli 1941 ble det kjørt normalsporet tog mellom Hamar og Røros. Hele omleggingen av banen var ferdigstilt 5. august 1941. Kjøretiden ble nå redusert med 1 time og 20 minutter. Allikevel brukte toget 15 timer mellom Oslo og Trondheim. Reisetiden ble ytterligere redusert med en time når et motorvognsett settes i trafikk mellom Røros og Trondheim sommeren 1951. Da de såkalte «lyntogene» (type 88) ble satt i drift 22. mai 1966, ble reisetiden redusert til ni timer. Fra 1. juni 1986 ble dag- og nattogene mellom Oslo og Trondheim kjørt på Kongsvinger- og Solørbanen. Denne praksisen ble avviklet for dagtogene fra 28. mai 1989 og nattogene fra 2. juni 1991. Fra 27. desember 2000 ble dieselmotorvognsett av typen 93 satt inn på Rørosbanen.

Åsta-ulykken
4. januar kjører lokaltoget fra Hamar på rødt lys fra Rudstad stasjon. Dette medfører at sørgående dagtog fra Trondheim kolliderer med lokaltoget nær Åsta holdeplass. 19 mennesker mister livet i NSBs verste togulykke etter Tretten-ulykken i 1975. Ulykken ville trolig ha vært unngått om automatisk togstopp (ATC) og togradio hadde blitt innført på Rørosbanen. ATC ble først tatt i bruk 30. juni 2001.

Fremtiden
Togene bruker i dag seks timer mellom Hamar og Trondheim. I følge Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2029, har regjeringen vedtatt elektrifisering av Rørosbanen mellom Hamar og Elverum, samt bygging av flere kryssingsspor. Rørosbanen har et potensiale for økt godstrafikk, spesielt tømmer og flis ettersom denne handelen forventes å øke.