Gruvehistorien i Åmdal startet allerede i 1540 når Christian 3. – kongen av Danmark-Norge – sendte tyske bergmenn til Tokke for å lete etter malm. I 1691 starter bergverksdriften på Åmdals Verk etter funn av større kobberforekomster. Gruvedriften blir mer stabil når engelskmennene tar over i 1860. En anleggsbane ble bygget for å transportere kobbermalmen fra gruva til vaskeriet. Denne fikk en sporvidde på 600 millimeter og ble trolig åpnet i 1874.
Transportruta
I starten ble malmvognene trukket for hånd, men senere tok hestene over. En hest kunne trekke opptil syv fullastede malmvogner. Vognene fraktet først malm fra gruva til sorteringshuset, eller skeidehuset som det ble kalt, hvor museet holder til i dag. Deretter ble malmen fraktet videre til vaskeriet, som lå omtrent 700 meter lenger unna. Finsortert malm ble så transportert ned den bratte dalsiden med hest og vogn til Bandak brygge. Etter å ha bli fraktet på Telemarkskanalen til utskipingshavna i Grenland, ble kobbermalmen eksportert til hovedsakelig England og Tyskland.
Museum
1884 ble toppåret til Åmdals kobberverk. Da hadde verket 300 ansatte og en produksjon på 400 tonn kobber. Tyskerne tok over driften under andre verdenskrig, og 16. juni 1945 ble verket stengt. I dag er Åmdals Verk et museum hvor en kan få guidet omvisning i stollen om sommeren. Det finnes ruiner etter blant annet kraftstasjon, smie, vaskeri og direktørbolig. Jernbanesporet ble revet etter nedleggelsen, men gjenoppbygget i 1993. Museet kjøpte inn et diesellokomotiv med vogner til frakt av besøkende til gruva, men toget er for tiden ikke i bruk.
Kilder
Erlends etapper