Banner
Kart
Kontakt
Kontakt
LukkLukk Instillinger
Vis stasjoner
Vis bilder
Turløype
Du er her: Forside / Nesttun–Osbanen / Sykkeltur på Nesttun–OsbanenTurtips

Sykkeltur på Nesttun–Osbanen

Distanse: Varighet: Terreng: Nivå: Type
15 km 2 timer Asfalt Lett Sykkeltur
Nesten hele traseen mellom Nesttun og Kalandseid er omgjort til en flott sykkelvei. Ruta går langs flere idylliske vann og vil passere hele tre stasjonsbygninger, deriblant Stend stasjon som i dag er et jernbanemuseum.
Stend stasjon. Foto: Per Ivar Tautra
Stend stasjon. Foto: Per Ivar Tautra
Nesttun-Osbanen var den første jernbanestrekningen i Norge som ble lagt ned etter at trafikken ble innstilt i 1935. Store deler av traseen mellom Nesttun og Kalandseid har blitt omgjort til en flott sykkelvei. Flere stasjonsbygninger ligger godt bevarte langs ruta, og den mest interessante er nok utvilsomt Stend stasjon. Her har foreningen Osbanens venner etablert et jernbanemuseum og reetablert over hundre meter med spor. Turen ender ved Kalandseid stasjon, Nesttun–Osbanens høyeste punkt.

Nesttun stasjon
Turen starter ved nedlagte Nesttun stasjon. Dette var ikke bare utgangsstasjonen for Nesttun–Osbanen, for togene på Bergensbanen stoppet også her frem til Ulrikstunnelen stod ferdig i 1964. Nesttun–Osbanen hadde ingen bygninger på Nesttun, kun sine egne spor og ei svingskive. Som følge av ulike sporvidder på de to jernbaneslinjene, måtte gods lastes om på stasjonen. I skrivende stund holder en garnbutikk til i det gamle godshuset. Du vil passere den tidligere melkeboda til høyre når du forlater stasjonsområdet.

Skjold holdeplass
Følg sykkelveien sørover fra Nesttun stasjon, men kryss ikke veien over brua. I så fall vil du følge Bergensbanens gamle trasé mot Midttun i stedet. Sykkelveien vil fortsette langs Bybanens trasé frem til Skjold hvor Nesttun–Osbanen hadde sin første holdeplass. Her vil sykkelveien dele seg i to. Hold til høyre langs Skjoldvegen og ta til venstre over brua som krysser både Fanavegen og Bybanen. Fra Skjold er sykkelveien lagt over den gamle jernbanelinja.

Krappe kurver
Sykkelveien vil krysse et villaområde før den fortsetter langs Apeltunvatnet etter halvannen kilometer. Dette området er svært kupert. Ettersom Nesttun–Osbanen ble prosjektert med en sporvidde på kun 600 millimeter, kunne det tillates krappe kurver for å unngå tunnelbygging. Dette medførte at togene ikke kunne kjøre fortere enn 25 kilometer i timen. Minste kurveradius ble satt til 50 meter, noe som er svært lite for en jernbane. Nesttun–Osbanen fikk en sporvidde på 750 millimeter da den åpnet i 1894.

Rådal stasjon
Etter en kilometer vil du passere et rødt hus. Dette var faktisk stasjonsbygningen til Rådal. Den beige bygningen ved siden av er det gamle godshuset, men det har fått et nyere påbygg etter at jernbanen ble lagt ned. Den opparbeidede muren du ser langs Fanavegen er rester etter et brukar. Jernbanen krysset her veien og fortsatte på baksiden av huset hvor perrongen tidligere lå. Stasjonsbygningen var tegnet i sveitserstil og hadde et forlenget tak ut mot sporene. Den ble bygget stor fordi den også fungerte som vokterbolig. Det er Rådal stasjon AS som eier bygningen i dag.

Jernbanemuseum
Sykkelveien fortsetter langs vestsiden av Stendafjellet og vil tidvis følge Fanavegen tett. Etter et par kilometer vil du se jernbanespor på venstre side av sykkelveien. Våren 2012 ble nemlig 110 meter med spor reetablert av foreningen Osbanens venner. Følg skinnegangen videre frem til den røde stasjonsbygningen. Stend stasjon er i dag et jernbanemuseum som drives av foreningen. Museet holder til i det tidligere venterommet og holder normalt åpent hver søndag om sommeren. Her kan du se filmklipp og en utstilling av eldre gjenstander fra banen. Jernbanesporet ender opp ved vognhallen hvor den gamle passasjer- og reisegodsvogna fra 1894 står.

Fana stasjon
Traseen fortsetter som sykkelvei langs vestsiden av Stendavatnet og videre på Kvernabekkvegen i et villaområde. Solbakken holdeplass lå til venstre rett etter du passerer en frittstående garasje på høyre side av veien. Ta til venstre etter en kilometer og følg Kvernabekkvegen østover når du passerer kirkegården. Det røde huset bak gjerdet til høyre er den tidligere stasjonsbygningen til Fana. Bygningen stod opprinnelig på Kalandseid før den ble flyttet hit i 1908. Hvis du ønsker en liten avstikker, kan du ta turen bort til den gamle steinkirka og Fana kulturpark. Sør for Fana kirke kan du følge en kilometer lang sti forbi et tjern og et fossefall. Du kommer deg dit ved å følge Titlestadvegen sørover eller ta snarveien gjennom kirkegården.

Hamre stasjon
Etter 600 meter vil du passere et område med dype fjellskjæringer. Traséen fortsetter som sykkelvei langs nordsiden av Klokkarvatnet og vil krysse elva som forbinder Hamretjernet med Klokkarvatnet. Bruspennet på jernbanebrua var åtte meter langt. Hamre stasjon lå omtrent der bussholdeplassen ligger i dag. Hamre hadde ingen stor stasjonsbygning, men kun et lite venteskur. I 1903 ble stasjonen nedgradert til holdeplass.

Flott parti
I krysset ved avkjørselen til Sandven vil du se to parallelle veier. Følg den innerste veien omtrent 500 meter til den fortsetter som sykkelsti. Denne delen av jernbanetraseen er svært vakker. Du vil få fin utsikt til Kalandsvatnet og de vakre fjellene som ligger på andre siden. Sykkelveien vil svinge brått til høyre og lede ut i Kismulvegen. Jernbanetraseen fortsetter egentlig som grusvei rett fremover, men denne går på privat grunn og vil lede bort til gården.

Kalandseid stasjon
Traseen vil følge Kismulvegen tett som sykkelsti langs nordsiden. Etter en kilometer vil sykkelstien krysse veien og fortsette i et avskjermet område frem til Kalandseid stasjon. Når du kommer frem til en stor åpen plass, er du i mål. Dette var også Nesttun–Osbanen høyeste punkt, 75,5 meter over havet. Den gule bygningen til venstre er det tidligere godshuset. Som tidligere nevnt ble den opprinnelige stasjonsbygningen flyttet til Fana i 1908. Den ble avløst av en mindre bygning som ble revet kort tid etter nedleggelsen. Fra Kalandseid gikk sporet i en svært skarp kurve før det fortsatte sørover mot Osøyro. Det ble bygget et eget sidespor frem til stasjonen. Man trodde lenge at togene ville kjøre seg fast om de stanset i selve svingen, men dette viste seg ikke å stemme. Vær oppmerksom på at traseen videre til Osøyro er brutt flere steder. Den går delvis på sti og sykkelvei, men også langs trafikkerte E39.
► Vis reiserute

Hvordan kommer jeg meg hit?

Adkomst
Reiser du fra Bergen eller Flesland, tar du Bybanen som stopper ved Nesttun terminal. Fra Osøyro kan du ta buss nummer 600 og fra Arna buss nummer 90.

Hjemreise
Buss nummer 600 fra Kalandseid til Bergen. Bussen stopper også på Nesttun.