Banner
Turkart
Kontakt
Nettbutikk
Lukk
LukkLukk Innstillinger
Vis jernbanelinje
Vis stasjoner
Vis bilder
Normal Gråtoner Satelitt
Du er her: Forside / BlåfjellbanenHistorie

Blåfjellbanen

Lengde: Starter: Ender: Status:
8 km Blåfjell gruver Rekefjord Nedlagt
Blåfjellbanen var en 8,3 kilometer lang anleggsbane som gikk mellom Blåfjell gruver og Rekefjord i Sokndal. Den åpnet som hestejernbane i 1870 og ble lagt ned fem år senere. I dag er mesteparten av traseen gjort om til gang- og sykkelsti.
Blåfjellbanen som hestejernbane. Foto: Ukjent/Sven Jonssons samling
Blåfjellbanen som hestejernbane. Foto: Ukjent/Sven Jonssons samling
Bergverksdriften startet i Blåfjell etter at The Norwegian Titanic Iron Ore Company Limited ble stiftet 9. mars 1864. Allerede året før ble det stukket ut og påbegynt en 8,4 kilometer lang jernbanelinje mellom Rekefjord og Blåfjell. Før hele jernbanen stod ferdig i 1870, ble malmen fraktet med hest fra Blåfjell til Revsfatnet. Den ble også benyttet som hestejernbane etter åpningen, men i januar 1874 ble det satt inn et engelsk damplokomotiv. Jernbanen ble bygget normalsporet av engelske ingeniører.

Jernbanedriften
Det var flere innslag i Blåfjell. Den nederste gruven hadde inngang til arbeidsplattformen til jernbanen. Mellomgruven over var den største, og her ble malmen trillet ut og tømt i en styrtrenne ned til plattformen. Malmen ble så lastet om bord på jernbanevogner og fraktet ned til Rekefjord. Anlegget bestod av 20 jernbanevogner og to ekstra traller for hestene. Fra Blåfjell trillet vognene ned av seg selv, og hestene stod på trallen bak vognene. De trakk vognene kun på de slake strekningene og de tomme vognene opp igjen til Blåfjell. Mellom Hauge og Rekefjord gikk jernbanen inn i Rekefjordtunnelen, den eneste som ble bygget på Blåfjellbanen. Det ble oppført en lokomotivstall i Rekefjord.

Nedleggelsen
I driftsperioden 1863–1875 ble det produsert omtrent 88 000 tonn råmalm fra gruvene i Sokndal, hvor det meste kom fra Blåfjell. Malmen ble etter hvert fraktet med skip fra Rekefjord til West Hartlepool i England og videre med jernbane til smelteverket i Norton. Anlegget var kostbart å drive og gikk periodevis med underskudd. Malmen var tung å smelte som følge av det store titaninnholdet. I 1882 ble det besluttet å legge ned driften. Skinnegangen ble revet og sendt til England sammen med vogner og lokomotiv.

Titania
I 1899 fikk A/S Titania rettighetene til forekomstene i Sokndal. Selskapet valgte i stedet å fokusere på titaninnholdet i malmen. Gruvenes tidligere bestyrer forsøkte å tilby banelegemet til den kommende Flekkefjordbanen mellom Egersund og Flekkefjord, men dette ble ikke aktuelt da banen fikk en indre trasé via Helleland og Moi.

Turvei
I dag er mesteparten av jernbanetraseen fra Rekefjord og Linepollen gjort om til gang- og sykkelsti. De siste 3,5 kilometerne opp til Blåfjell fortsetter som en gruslagt turvei opp til gruveinngangene. Jernbanetraseen med alle de oppmurte fyllingene er godt bevarte i tillegg til lasterampa ved Blåfjell. Jernbanetunnelen er fylt igjen og ligger i dag under fylkesveien. I Rekefjord er noen meter med jernbaneskinner bevarte.