Banner
Kart
Kontakt
Kontakt
LukkLukk Instillinger
Vis jernbanelinje
Vis stasjoner
Vis bilder
Normal Gråtoner Satelitt
Du er her: Forside / ArvedalslinjaHistorie

Arvedalslinja

Lengde: Starter: Ender: Status:
9 km Rugldalen stasjon Kongens gruve Nedlagt
Arvedalslinjen var en 9,3 kilometer lang sidebane til Rørosbanen som gikk mellom Tyvold stasjon og Kongens gruve. Den smalsporede industribanen fraktet kobbermalm og svovelkis fra Nordgruvefeltet til Tyvold stasjon for videre omlasting på Rørosbanen. Arvedalslinjen ble lagt ned i 1910 etter at taubaner tok over for transporten.
Arvedalslinja i 1880-årene. Foto: Marcus W. Nood/NTNU
Arvedalslinja i 1880-årene. Foto: Marcus W. Nood/NTNUOffentlig eiendom
Allerede i 1657 ble det drevet privat bergverksdrift i Arvedalsgruva ved Nordgruvefeltet. I 1671 tok Røros Kobberverk over, men gruvevirksomheten ble midlertidig innstilt i 1714. En ny gruve ble oppdaget rett øst for Arvedalsgruva i 1736 som fikk navnet Kongens Gruve, oppkalt etter kong Christian VI. Både Arvedalsgruva og Kongens gruve inneholdt relativt lite kobber, men var rike på svovelkis. Svovel var ettertraktet på verdensmarkedet og det ble behov for å effektivisere transporten. Da Rørosbanen åpnet i 1877, ble svovelkisen transportert med hest og slede ned Orvlia til Nypladsen stasjon, senere Orvos stoppested. Røros Kobberverk ønsket nå en egen jernbanestrekning opp til Nordgruvefeltet.

Åpningen
Byggingen av Arvedalslinja startet juni 1886. Allerede 10. oktober samme år ble banen offisielt åpnet mellom Tyvold stasjon, nåværende Rugldalen, og Kongens gruve. Den fikk det offisielle navnet «Kongens Grubes Bane», men på folkemunne ble den kalt «Arvdalslina». Jernbanestrekningen ble 9,3 kilometer lang og fikk en sporvidde på 1067 millimeter, den samme som Rørosbanen hadde etter åpningen. Arvedalslinja fikk en jevn stigning på 40 promille, hvor den største ble på 53 promille. Togene var utstyrt med manuelle bremser. Den bratte stigningen kunne skape utfordringer om høsten når det lå løv på skinnene. Det hendte at togene ned fra gruvefeltet ikke klarte å stanse i tide ved Tyvold stasjon og fortsatte nordover et stykke på Rørosbanen. Fra Tyvold stasjon ble svovelkisen sendt videre på Rørosbanens til Trondheim for videre utskiping. Kobbermalmen ble sendt til Røros for omsmelting. I 1889 ble det produsert 27.484 tonn svovelkis og 4828 tonn kobbermalm.

Nedleggelse
I 1886 ble hovedstollen åpnet mellom de to gruvene, og begge ble deretter drevet under navnet Kongens gruve. Året etter ble Kongens gruve elektrifisert og en elektrisk jernbane ble anlagt i hovedstollen. Elektrifiseringen gjorde det mulig å bygge taubaner for å effektivisere malmtransporten ytterligere. I 1909 åpnet en taubane mellom Kongens gruve og Christianus Sextus Gruve som lå to kilometer lenger nord. To år senere ble taubanen forlenget ned til Harborg stoppested på Rørosbanen. Taubanene var mer driftssikre enn jernbanen, spesielt om vinteren da Arvedalslinja ofte ble stengt grunnet snø og vind. Arvedalslinja ble derfor lagt ned i mars 1910. Skinnegangen ble liggende delvis inntakt frem mot 1920. I 1931 fikk traséen et grusdekke slik at den ble egnet for tungtransport. I dag er Arvedalslinja mer kjent som en populær tur- og sykkelvei.