Banner
Lukk kartLukk kart
Vis jernbanelinje
Vis stasjoner
Vis bilder
Du er her: Forside / Kongsberg Sølvverks gruvebanerHistorie

Kongsberg Sølvverks gruvebaner

Lengde: Starter: Ender: Status:
6 km Saggrenda gruvestasjon Haus Sachsen gruve Nedlagt
Kongsberg Sølvverk er Norges eldste bergverk og var et av de største i Europa. Hele tusen kilometer med gruveganger ble bygget hvor det ble anlagt jernbanestrekninger i flere av stollene. I dag drives en mindre del av verket som museum i regi av Norsk Bergverksmuseum.
Inngangen til Underbergstollen. Foto: Jenny Arnesen/Buskerud fylkesfotoarkiv
Inngangen til Underbergstollen. Foto: Jenny Arnesen/Buskerud fylkesfotoarkiv Offentlig eiendom
I juli 1623 fant gjeterbarna Jacob og Helga en sølvklump i et fjellområde i Sandsvær. Dette funnet ble gjort hemmelig. Da faren til Helga forsøkte å selge en omsmeltet del av funnet i Skien, ble han arrestert og mistenkt for tyveri. Funnstedet ble dermed røpet. I april året etter reiser kong Kristian til funnstedet. Gruva fikk navnet Kongelig Majestets gruve, senere Kongens gruve.

Oppstarten
Gruvedriften ble startet opp 18. oktober 1623. Det ble raskt gjort nye funn. Året etter ble det drift også ved Prinsens, Hertug Ulrich og Hertug Frederiks gruver. I starten ble det anvendt primitive redskaper som hammer og slegge. Fra 1670 ble fyrsetting anvendt. Fjellet ble oppvarmet av store bål og deretter avkjølt med kaldt vann slik at det slo sprekker. Denne metoden krevde godt lufttrekk og det ble derfor behov for stoller. Hovedstollen fra Saggrenda og nordover til Kongens gruve ble bygget i 1782. Det var stort sett tyske gruvearbeidere som jobbet i gruvene, særlig fra Sachsen og Harz. Derfor fikk flere av gruvene tyske navn som Segen Gottes og Gottes Hülfe in der Noth. Kongsberg Sølvverk hadde sin storhetstid i perioden 1750 til 1780. I 1770-årene jobbet det over 4000 personer i gruvene.

Utvidelser og jernbanedrift
I 1805 ble gruvedriften innstilt etter flere år med fallende sølvforekomster. Gruvedriften ble gjenopptatt i 1806. I 1836 startet forlengelsen av Kristians stoll nordover til Gottes Hülfe in der Noth. I 1841 ble arbeidet med en motstoll sørover fra Armen gruve påbegynt. Året etter ble det anlagt jernbanespor i stollen og i flere av gruvegangene med en sporvidde på 600 millimeter. Forlengelsen nordover fra Kongens gruve mot Gottes Hülfe in der Noth startet i 1843. I 1844 ble det bygget jernbane gjennom Frederiks stoll til Kongens gruve. Denne stollen er én kilometer lang og følger Kristians stoll parallelt. Gjennomslaget sør fra Armen gruve skjedde i 1855 og jernbanedriften i Kristians stoll startet med hester som trekkraft. Denne jernbanestrekningen var nå omtrent 2,5 kilometer lang.

Strid om høydeforskjell
I henhold til de opprinnelige planene fra 1833, skulle Kristians stoll legges i horisontal linje frem til den nordlige åpningen i Jondalen. Nå hadde Kristian stoll blitt ført i en jevn stigning opp til Kongens gruve med en høydeforskjell på omtrent 15 meter. Dette ble gjort for at avløpsvann kunne renne ut i Saggrenda. Den tidligere bergverksdirektøren mente at høydeforskjellen ville være til ulempe for transportbanen i stollen. Det ble opprettet en kommisjon i 1851 for å utrede Kristians stolls videre utvidelser. Denne kom frem til at utvidelsen nordover skulle stanse ved Gottes Hülfe in der Noth, men at den nordlige åpningen i Jondalen skulle forlenges sørover til Haus Sachsen gruve.

Forlengelse og nye jernbaner
I 1865 ble det opprettet en ny kommisjon for å vurdere Kongsberg Sølvverks videre drift. Kommisjonen kom frem til at Kristians stoll burde forlenges nordover til Haus Sachsens gruve og at oppberedningsvirksomheten skulle samles i Saggrenda. Det ble også foreslått at bergverksdriften i Frederiks stoll skulle nedlegges. I 1882 ble jernbanen åpnet til Haus Sachsens gruve etter at Kristian stoll hadde blitt forlenget nordover. Jernbanestrekningen var nå seks kilometer lang, totalt ti kilometer med sidesporene medregnet. Det ble også anlagt en åtte kilometer lang hestejernbane i Underbergstollen i 1888 som fikk en sporvidde på bare 500 millimeter. Denne strekningen hadde blitt mye omdiskutert som følge av alle dens kurver og stigninger.

Modernisering av jernbanene
I 1912 ble det kjøpt inn to bensinlokomotiver, ett til Kristians stoll og ett til Underbergstollen. Året etter ble det anskaffet to reservelokomotiver og oppført en lokstall ved utgangen av Underbergstollen. Skinnegangen i Kristians stoll ble forsterket og sporvidden utvidet til 810 millimeter. Gamle traller ble ombygde til personvogner som hver rommet åtte mann. Selv om skinnegangen i Underbergstollen hadde mange kurver og stigninger, klarte de nye lokomotivene å frakte opptil 12 vogner og holde en hastighet på 10 kilometer i timen.

Nedleggelse og museumsdrift
17. mars 1957 vedtok Stortinget at verket skulle nedlegges som følge av fallende sølvpriser. Gruvene var i drift frem til 1958. Frem til nedleggelsen hadde gruveanlegget fått opptil 300 gruveganger med en samlet lengde på 1000 kilometer. I disse var det blitt lagt 23 kilometer med jernbane. Den totale lengden er nok mye større hvis en medregner alle gruvesporene hvor vognene ble trillet for hånd. I 2003 ble anlegget fredet som kulturmiljø etter kulturminneloven. I dag er Kongens gruve et museum som drives av Norsk Bergverksmuseum. Det er mulig å kjøre med gruvetog 2,3 kilometer inn til Kongens gruve via Kristians stoll.