Arendalsbanen
Lengde: | Starter: | Ender: | Status: |
---|---|---|---|
36 km | Nelaug stasjon | Arendal stasjon | Operativ |
Arendalsbanen er en 36,2 kilometer lang sidelinje til Sørlandsbanen som går mellom Nelaug og Arendal i Agder fylke. Strekningen het opprinnelig Åmlibanen da den åpnet mellom Arendal og Åmli i 1910 og senere forlenget til Treungen i 1913 som Tveitsundbanen. Etter at strekningen mellom Nelaug og Treungen ble nedlagt i 1967, ble den gjenværende strekningen kalt for Arendalsbanen.
Byggingen
Byggingen av Åmlibanen startet 17. desember 1900. Den 11 kilometer lange strekningen mellom Solbergvannet og Blakstad stod ferdig våren 1903. 17. oktober 1908 var jernbanen ferdig mellom Arendal og Froland. Det første ordinære toget kjørte 23. november samme år. 12. desember 1910 var hele Åmlibanen ferdigbygget, men den offisielle åpningen ble 17. desember 1910. Den 58 kilometer lange strekningen fikk syv stasjoner og syv stoppesteder, deriblant Rise stasjon hvor det var togbytte med reisende til Grimstad. Grimstadbanen stod ferdig mellom Rise og Grimstad i 1907 og ble Åmlibanens sidelinje.
Stor betydning
Åmlibanen fikk stor betydning for kraftutbyggingen langs Arendalsvassdraget. Da jernbanen åpnet, ble det mulig å transportere større og tyngre deler til kraftverkene med båt til Arendal eller Grimstad og videre med tog. Det var allikevel tømmertransporten fra de store skogområdene langs Arendalsvassdraget som var en av de viktigste grunnene til at jernbanen ble bygget. Verdiforringelsen av tømmerfløtingen var på hele 50 prosent og tok lang tid. Det ble også en god del malmtransport og passasjertrafikk.
Forlengelse
Byggingen av jernbanen fortsatte videre nordover langs Arendalsvassdraget. 19. august 1913 var skinnegangen lagt til Treungen. Den 33 kilometer lange Tveitsundbanen mellom Åmli og Treungen ble offisielt åpnet 14. desember 1913 og ble senere omdøpt til Treungenbanen, jernbanestrekningen mellom Arendal og Treungen. Stasjonsbygningene stod enda ikke ferdige ved åpningen. Ekspedering av reisegods ble derfor utført i provisoriske skur og godsvogner. Lokale krefter ønsket å forlenge jernbanen ytterligere til Dalen i Telemark via Fyresdal, men NSB hadde ingen interesse av dette.
Ombygging til normalspor
I forbindelse med forlengelsen av Sørlandsbanen til Nelaug og videre mot Kristiansand, vedtok Stortinget 21. juni 1934 at Treungenbanen mellom Arendal og Nelaug, samt Grimstadbanen, skulle bygges om til normalspor. Da Sørlandsbanen nådde Nelaug i 1935, ble Arendal strekningens endestasjon som en midlertidig ordning frem til banen stod ferdig til Kristiansand i 1938. Treungenbanen ble nå delt i to sidelinjer, en normalsporet del mellom Nelaug og Arendal og en smalsporet del mellom Nelaug og Treungen. Dette medførte at gods på Treungenbanen måtte lastes om på Nelaug stasjon. 8. juli 1946 startet arbeidet med å bygge om resten av Treungenbanen til normalspor. 20. juli samme år ble banen gjenåpnet for bredt spor.
Arendalsbanen
Treungenbanen gikk med store underskudd på 1960-tallet. Tømmer- og malmtransporten opphørte og passasjergrunnlaget var kraftig redusert. Derfor vedtok Stortinget 22. juni 1967 å legge ned Treungenbanen fra 1. oktober. I mai 1968 startet rivingen av jernbanen mellom Nelaug og Treungen. Den resterende strekningen mellom Nelaug og Arendal ble nå kalt Arendalsbanen og ble en sidelinje til Sørlandsbanen. I årene etter ble det kjørt direktevogner mellom Arendal og Oslo, både som ordinære passasjervogner og sovevogner. I 1995 ble godstrafikken på Arendalsbanen innstilt samtidig med elektrifiseringen som stod ferdig 9. februar året etter. Fra 20. oktober 2000 ble all togtrafikk innstilt grunnet lokomotivførermangel, men gjenopptatt fra 24. juni 2001. I 2008 ble ny holdeplass åpnet på Stoa utenfor Arendal. I dag kjøres det lokaltog på strekningen mellom Arendal og Nelaug som korresponderer med togene på Sørlandsbanen.