Brevikbanen
| Lengde: | Starter: | Ender: | Status: |
|---|---|---|---|
| 11 km | Myrane stasjon | Brevik stasjon | Nedlagt |
Brevikbanen er en 11 kilometer lang sidelinje til Vestfoldbanen som går fra Myrane til Brevik. Sidelinjen var en del av transportåren til Sørlandet frem til rutebåten mellom Brevik og Kristiansand ble lagt ned i 1934. I dag kjøres det kun godstog på deler av linjen.
Dalen Portland Cementfabrik. Foto: Anders B. Wilse/Norsk Folkemuseum
Banen vedtas
Stortingsvedtaket om byggingen av Brevikbanen ble endelig vedtatt 4. juli 1891. Venstre satt da i regjering og hadde jobbet for en nasjonal jernbaneplan ledet av Hans Hein Nysom. Brevikbanen var støttet av Nyson, for han ønsket at Brevik skulle bli et knutepunkt for dampskipstrafikken mellom Østlandet og Vestlandet. Brevikbanen skulle bygges som en smalsporet jernbane med en sporvidde på 1067 millimeter.
Åpningen
Arbeidene startet i november 1892 og varte frem til høsten 1895. Opp til 200 mann jobbet med byggingen av banen. Den offisielle åpningen fant sted i Brevik 15. oktober av Kong Oscar II. Persontrafikken ble raskt en suksess. Det ble satt opp daglige direktetog fra Kristiania til Brevik i tillegg til nattog med sovekupéer. Nattoget korresponderte med den nyåpnede dampskipsruta fra Brevik til Kristiansand. All postgang til Sørlandet ble nå sendt med Brevikbanen og videre med kystruta.
Ombygging til normalspor
16. juni 1921 var hele Brevikbanen ombygget til normalspor, nesten 30 år før Vestfoldbanen. Direktetoget fra Kristiania ble dermed omdirigert via Kongsberg på Sørlandsbanen og Bratsbergbanen som da var normalsporede. Nattogtilbudet, som ble innstilt i 1920, ble ikke videreført. Da Kragerøbanen åpnet i 1927, mistet kystruta det økonomiske grunnlaget etter at posten nå ble sendt med tog. Båtruta ble nedlagt i 1934.
Persontrafikken nedlegges
Til tross for at kystruta ble avviklet, gikk det relativt hyppige lokaltog på Brevikbanen frem til 1960-tallet. Toppåret var 1957 da opptil 39 daglige passasjertog trafikkerte på Brevikbanen. 26. mai 1968 ble det imidlertid slutt. Persontrafikken ble innstilt, men kalktogene og annen godstrafikk fortsatte frem til Norcems sementanlegg ved Ørvik. Sporene på stasjonsområdet i Brevik ble revet. I 1993 åpnet Grenlandsterminalen ved Heistad utenfor Brevik. Terminalen ble tilkoblet Brevikbanen med et nytt sidespor. I dag går den blåmerkede kyststien langs det gamle sporet fra Ørvik til Brevik.