Du er her: Forside / ValdresbanenHistorie

Valdresbanen

Lengde:	Starter:	Ender:	Status:
109 km	Eina stasjon	Fagernes stasjon	Nedlagt

Valdresbanen var en 109 kilometer lang sidelinje som gikk fra Eina i Vestre Toten til Fagernes. Strekningen ble anlagt som privatbane og ble kalt for Landsbanen da den åpnet frem til Dokka i 1902. I dag foregår det kun dresinkjøring på strekningen mellom Dokka og Hov.

Bilder

Film

Valdresbanen og Nord-Aurdal kirke. Foto: Anders B. Wilse/Norsk Folkemuseum

Tanken om en jernbaneforbindelse til Valdres ble allerede vurdert av den statlige jernbanekommisjonen i 1875. Spørsmålet da var om Bergensbanen skulle legges om Hallingdal eller Valdres. Da valget falt på Hallingdal, tok private aktører initiativet til å planlegge en privat Valdres-bane i stedet. Nøyaktig hvor traséen skulle ligge, var det delte meninger om. Tre alternativer ble vurderte. En mulighet var å etablere en sidebane fra Nesbyen på den nåværende Bergensbanen. En annen mulighet var en sidebane fra Hen stasjon på Randsfjordbanen. En tredje løsning var en sidebane fra Røykenvik eller Eina på Gjøvikbanen. En lokal jernbanekomité ble stiftet 1. januar 1897 som gikk inn for det siste alternativet. 20. mai 1899 vedtok Stortinget å gi konsesjon til byggingen av en privat sidebane til Fagernes fra Eina stasjon på Nordbanen (Gjøvikbanen).

Åpningen
19. februar 1900 startet arbeidet med å bygge sidelinjen, i første omgang frem til Dokka. Jernbanen skulle bygges normalsporet, men billig. Dette innebar mange kurver og lav hastighet for togene. Landsbanen frem til Dokka ble åpnet 28. november 1902. 1. november året etter ble banen forlenget frem til Tonsåsen og til Aurdal 11. oktober 1905. Hele banen frem til Fagernes ble offisielt åpnet av kong Haakon den 7. 29. september 1906.

Distriktsutvikling
Valdresbanen fikk stor betydning for utviklingen i distriktet, spesielt for stedene Hov, Dokka og Fagernes som blomstret opp. Transporten av tømmer og trelast økte sammen med andre varer som meieriprodukter. I 1923 vedtok Stortinget å forlenge Valdresbanen frem til Vangsmjøsa, men vedtaket ble ikke fulgt opp og realisert. I 1937 overtok NSB driften av den private jernbanestrekningen. Valdresbanen ble aldri elektrifisert.

Vendepunktet
I 1985 åpnet Valdresekspressen en rute mellom Fagernes og Oslo, noe som kortet ned reisetiden betraktelig. Valdresbanen fikk da en reduksjon i passasjerantallet med 19 000. Ekspressruten og økende privatbilisme fra 1960-tallet medførte at Stortinget vedtok nedleggelse av Valdresbanen i 1988. Siste passasjertoget gikk 31. desember samme år. Godstrafikken til Dokka ble opprettholdt frem til våren 1999. 20. april 1989 ble foreningen Nye Valdresbanen stiftet og fikk konsesjon til å kjøre turisttog på Valdresbanen.

Riving
I 1991 startet rivingen av sporene mellom Fagernes og Leira etter store protestaksjoner av Natur og Ungdom. I 2002 ble strekningen mellom Leira og Bjørgo revet opp. Bane NOR ønsker å fjerne sporene videre fra Bjørgo til Dokka, en utredning alene som vil koste 700 000 kroner. I dag foregår det kun dresinkjøring på Valdresbanen mellom Dokka og Hov i regi av AS Valdresbanen.