Ålgårdbanen
| Lengde: | Starter: | Ender: | Status: |
|---|---|---|---|
| 12 km | Ganddal stasjon | Ålgård stasjon | Nedlagt |
Ålgårdbanen er en 12 kilometer lang nedlagt sidelinje til Sørlandsbanen mellom Ganddal i Sandnes til Ålgård i Gjesdal kommune. Strekningen ble opprinnelig bygget som en fremtidig trasé for Sørlandsbanen. Lokalpolitikere ønsker i dag å gjenåpne strekningen, noe Bane Nor har kostnadsberegnet opptil 787 millioner kroner.
Ålgård stasjon. Foto: Anders B. Wilse/Norsk Folkemuseum
Indre stambane
I 1910 blir det nedsatt en ny og bredere jernbanekomité etter initiativ av Ålgård Ullvarefabrikker. Den blir bestående av representanter fra NSB og Gjesdal med nabokommunene. Det blir beregnet et prisoverslag og trafikkgrunnlag for å bygge en smalsporet jernbane mellom Ganddal og Ålgård. Fire år senere søker komitéen Regjeringen om at det fremmes kongelig resolusjon om bygging av banen. Lite skjer. En ny søknad sendes i 1919 etter en økning i distriktsbidraget. Stortingets jernbanekomité kommer samme år på besøk til Ålgård. Mange taler nå for en ny indre stambane mellom Oslo og Stavanger via Ålgård.
Strid
I 1921 fremsetter Regjeringen en kongelig propisisjon om bygging av Ålgårdbanen som blir vedtatt av Stortinget 5. juli. Formannskapet i Egersund retter en protest og ønsker i stedet en ytre kystlinje. Den 20. desember 1924 åpner den 12 kilometer lange Ålgårdbanen som en smalsporet jernbanestrekning, men med datidens høyeste standard med tanke på en fremtidig stambane mot Oslo. Året etter påbegynnes parsellene langs Edlandsvatnet og Langavatn for å forlenge jernbanen mot Bjerkreim, men arbeidet stopper raskt opp som følge av manglende finansiering. I Egersund jobbes det fortsatt med å snu vedtaket om at stambanen skal gå via Ålgård. I 1937 får Egersund viljen sin og vedtaket blir endret. I stedet blir Jærbanen via Egersund opprustet. Allikevel kjempes det om at stambanen legges via Ålgård. Den Interkommunale Jernbanekomité lanserer i 1941 idéen om en trasé over fjeller til Lunde i Telemark via Ålgård med en reisetid på 4 til 5 timer.
Nedleggelse
I 1944 blir både Jærbanen og Ålgårdbanen bygget om til normalspor. Stortinget vedtar en storstilt plan om elektrifisering av jernbanenettet i 1952. Jærbanen står på lista og blir elektrifisert fire år senere, men ikke Ålgårdbanen. I stedet vedtar Stortinget å innstille passasjertrafikken på Ålgårdbanen med virkning fra 1. november 1955. NSB setter opp egne busser som en erstatning. Godstrafikken opprettholdes frem til 22. januar 1988, da den avvikles mellom Foss-Eikeland og Ålgård. Kort tid senere fjernes sporene utenfor Ålgård stasjon og ei jernbanebru ved Figgjo stasjon. I 2001 avvikles også godstrafikken mellom Ganddal og Foss-Eikeland.
Ålgårdbanen i dag
I dag er Figgjo stasjon et museum hvor det er mulig å leie dresin for å sykle østover mot Ålgård. Nylig ble det også åpnet for å sykle vestover fra Figgjo mot Foss-Eikeland. Sporet er brutt rett vest for Figgo stasjon der den gamle jernbanebrua ble fjernet for å gi plass til større kjøretøy på den kryssende fylkesveien. De siste hundre meterne med jernbanespor er fjernet vest for Ålgård stasjon. Både stasjonsbygningen og lokstallen står fortsatt i dag.
Mulig gjenåpning
I 2012 ønsker Gjesdal kommune å se på muligheten for å gjenåpne Ålgårdbanen. Jernbaneverket foretar en tilstands- og kostnadsanalyse og anslår at dette vil koste mellom 580 og 787 millioner kroner. Året etter tar Sandnes kommune Ålgårdbanen inn i kommunal planstrategi. Interessen for å gjenåpne banen øker blant flere politiske partier. Stortinget vedtar i 2014 at en påkobling av Ålgårdbanen skal utredes sammen med nytt dobbeltspor til Nærbø på Sørlandsbanen.