Banner
Turkart
Kontakt
Nettbutikk
Lukk
LukkLukk Innstillinger
Vis jernbanelinje
Vis stasjoner
Vis bilder
Normal Gråtoner Satelitt
Du er her: Forside / VestmarkabanenHistorie

Vestmarkabanen

Lengde: Starter: Ender: Status:
14 km Skotterud stasjon Vestmarka holdeplass Nedlagt
Vestmarkabanen var en 14,3 kilometer lang normalsporet sidebane til Kongsvingerbanen som gikk mellom Skotterud og Vestmarka i Eidskog. Jernbanen ble opprinnelig kalt for Paradisbanen etter gården Paradis ved Stangnes. Vestmarkabanen ble den aller første jernbanestrekningen i Norge som mistet persontrafikken.
Trelast ved Buåa holdeplass. Foto: Klaus Rambøl/Norsk Jernbanemuseum
Trelast ved Buåa holdeplass. Foto: Klaus Rambøl/Norsk JernbanemuseumOffentlig eiendom
17. juli 1913 vedtok Stortinget å bygge en sidelinje fra Skotterud stasjon til Vestmarka. Denne skulle bygges på rimeligste måte for å transportere trelast fra de mange sagbrukene som fantes i området. Det var planer om å forlenge banen frem til Mysen for transport av trevirke til Østfoldbyene. Det var til og med snakk om å koble Vestmarkabanen sammen med den svenske Skillingmarksbanan siden svenskegrensa kun lå to kilometer unna. Den 15. oktober 1918 ble Vestmarkabanen offisielt åpnet.

Persontrafikk
Fra 1921 ble det også passasjertrafikk på Vestmarkabanen ved at en 3. klasses personvogn ble påhektet godstoget. Dette tilbudet gjaldt kun tre ganger i uken og var ikke oppført i Rutebok for Norge. Tilbudet ble vesentlig forbedret i 1924, da en skinnebuss ble satt inn i trafikk med opptil tre daglige avganger. Skinnebussen hadde plass til 16 passasjerer og var en ombygget lastebil med påmonterte jernbanehjul. Innstillinger forekom ofte når bussen måtte på verksted. Det var ikke uvanlig at passasjerene måtte stige av skinnebussen for å skyve denne opp de bratteste strekningene. Ettersom den kun hadde førerhus i den ene enden, ble det bygget svingskiver i Skotterud og Vestmarka slik at bussen kunne snu.

Nedleggelse
Den 31. januar 1931 ble skinnebussen erstattet med en ordinær rutebuss. Vestmarkabanen ble således den første jernbanestrekningen i Norge som mistet persontrafikken. Etter krigen ble flere av sagbrukene nedlagte og mye av godstrafikken ble nå flyttet over på vei. Da sagbruksvirksomheten ble nedlagt i Vestmarka, ble det kun kjørt godstog mellom Skotterud og Buåa fra 15. februar 1961. 1. juni 1965 ble Vestmarkabanen offisielt nedlagt. Mesteparten av strekningen ble erstattet av ny fylkesvei fra Skotterud til Stangnes. Den gamle traséen videre mot Buåa grodde raskt igjen og jernbanens eneste tunnel ble stengt etter at store steinblokker raste ut. Ved Buåa ble området planet ut og jernbanebrua over elva revet.

Vestmarkabanen i dag
I dag fremstår deler av Vestmarkabanen som en flott sykkelsti og er en del av den 40 kilometer lange Vekterveien. Flere skilt er oppsatte langs traséen som forteller om jernbanens og lokalområdets historie med historiske bilder. Den 131 meter lange tunnelen har blitt ryddet slik at det i dag er mulig å passere igjennom. Ved Buåa finnes det fortsatt rester etter brukaret. Videre mot endeholdeplassen i Vestmarka er traséen delvis synlig og fungerer som en lysløype. Stasjonsbygningen i Vestmarka finnes fortsatt og er omgjort til bolighus.