Banner
Turkart
Kontakt
Nettbutikk
English
Lukk
LukkLukk Innstillinger
Vis jernbanelinje
Vis stasjoner
Vis bilder
Normal Gråtoner Satelitt
Du er her: Forside / NumedalsbanenHistorie

Numedalsbanen

Lengde: Starter: Ender: Status:
93 km Kongsberg stasjon Rødberg stasjon Nedlagt
Numedalsbanen er den 92,8 kilometer lange jernbanestrekningen mellom Kongsberg og Rødberg. Banen ble nedlagt i 1989, men nedre del mellom Kongsberg og Flesberg ble gjenåpnet for godstrafikk i 2013 etter en omfattende oppgradering.
Numedalsbanen ved Bjørnsrud. Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum
Numedalsbanen ved Bjørnsrud. Foto: Anders Beer Wilse/Norsk FolkemuseumOffentlig eiendom
En jernbane opp Numedalen ble allerede diskutert i 1873, da trasévalget for Bergensbanen enda ikke var bestemt. Da valget falt på Hallingdal, var det vannkraftutbyggingen etter unionsoppløsningen som skulle bli det avgjørende for byggingen av Numedalsbanen. Staten hadde kjøpt opp flere fallrettigheter i norske elver for å bygge vannkraftverk som skulle forsyne landet med strøm. I 1917 kom de første bevilgningene over statsbudsjettet for byggingen av Nore-kraftverkene i Numedalen. Året etter vedtok Stortinget å bygge ut Nore-fallene. Norges daværende største kraftverk, Nore I, skulle bygges på Rødberg og det ble behov for en jernbane som kunne frakte maskiner og tungt utstyr i byggeperioden. Den 3. august 1918 vedtok Stortinget byggingen av den 93 kilometer lange strekningen mellom Kongsberg og Rødberg. En sammenkobling med Bergensbanen ble fortsatt holdt åpent. Jernbanen ble bygget svært billig med brukte skinner og krappe kurver.

Åpningen
Arbeidet med Numedalsbanen kom ikke i gang før i mars 1921. Hele 856 arbeidere jobbet med byggingen av jernbanen i november 1923 som var den mest hektiske perioden. 19. november 1927 ble Numedalsbanen offisielt åpnet av kong Haakon VII på Rødberg stasjon. Kronprins Olav samt flere regjeringsmedlemmer og embedsmenn var til stede. Denne delegasjonen fikk også en omvisning i det nye Nore-kraftverket før de returnerte tilbake til Kongsberg med toget.

Damplokomotiv
Persontrafikken ble gjennomført med motorvogn, men damplokomotiv ble som regel brukt i påsketrafikken. Det gikk damptog på Numedalsbanen så sent som 7. april 1969. Damplokomotiv med godstog foregikk helt frem til 27. mai 1970. Dette var dagen det siste regulære dampdrevne toget ble kjørt i NSBs regi.

Nedleggelse
Numedalsbanen fikk aldri den store betydningen for Numedalen som for eksempel Bergensbanen hadde for Hallingdal. Trafikkgrunnlaget var ikke særlig stort, hverken av passasjerer eller gods. Dette medførte at de første signalene om nedleggelse allerede kom i 1953. Den 31. desember 1988 ble persontrafikken på Numedalsbanen nedlagt. All trafikk mellom Rollag og Rødberg ble nedlagt i et stortingsvedtak året etter.

Fredning
Riksantikvaren vedtok fredning av den øvre delen av strekningen mellom Rollag og Rødberg i september 2013. Bakgrunnen var den høye autentitetsverdien strekningen hadde ettersom lite har endret seg på jernbanestrekningen etter den åpnet i 1927. Dette gjelder alle stasjonsbygningene og skinnegangen som fremstår som autentiske. Denne delen er allikevel i såpass dårlig forfatning at den ikke er egnet for togdrift i dag. Det er imidlertid mulig å leie dresin på strekningen mellom Veggli og Rødberg.

Gjenåpning
En økende etterspørsel etter tømmer og flis i Sverige har skapt et større transportbehov for denne næringen i Numedalen. Derfor ble den 30 kilometer lange strekningen mellom Kongsberg og Flesberg gjenåpnet for godstrafikk høsten 2013 etter en del utbedringer. Etter en avsporing i april 2014 ble alle svillene på denne strekningen byttet ut om sommeren 2014. Nedre del av Numedalsbanen har således fått en omfattende oppgradering.