Banner
Du er her: Forside / Holmenkollbanen

Holmenkollbanen

Lengde: Starter: Ender: Status:
14 km Stortinget stasjon Frognerseteren stasjon Operativ
Holmenkollbanen er i dag linje 1 på T-banen i Oslo som går mellom Stortinget og Frognerseteren. Linjen åpnet i 1898 som en elektrisk jernbane og ble bygget om til metrostandard i 2010.
< >
Majorstuen stasjon
.
I 1890 sender en arbeidskomité en henvendelse til Aker kommune med et ønske om å anlegge et jernbaneanlegg fra Kristiania til Holmenkollen. Komiteen ledes av A. Fenger-Krog, driftsbestyreren i A/S Kristiania Elektriske Sporvei. Formålet var å frakte turister opp til Holmenkollen som på den tiden var preget av utmark og ingen boligbygging. Det sendes en konsesjonssøknad til kommunen om en jernbanestrekning mellom Majorstuen og Besserud med en estimert kostnad på 600 000 kroner.

A/S Holmenkolbanen stiftes
I midten av 1894 innkalles det til aksjetegning, men det blir kun tegnet aksjer for rundt 200 000 kroner. Stifteren av A/S Kristiania Elektriske Sporvei, H.E. Heyerdahl, fremmer idéen om boligbygging langs traséen slik at trafikkgrunnlaget kan opprettholdes året rundt. I november 1895 kalles det inn til ny aksjetegning hvor de 200 tomtene for villabebyggelse presenteres. Det ble nå tegnet aksjer for 800 000 kroner og prosjektet kunne igangsettes. 17. februar 1896 ble A/S Holmenkolbanen stiftet.

Åpningen
Byggearbeidene startet våren 1896. Holmenkollbanen skulle etter planen åpne til Slemdal oktober 1897, men ble utsatt til våren 1898 som følge av forsinkelser fra en av entreprenørene. Banen ble ferdigbygget med dobbeltspor til Slemdal i februar 1898. Etter en periode med prøvedrift, ble Holmenkollbanen offisielt åpnet til Slemdal 16. mars og til Besserud 31. mai. Strekningen mellom Slemdal og Besserud ble enkeltsporet.

Stasjonene
Holmenkollbanen fikk ti stasjoner: Frøen, Blindernveien (Vinderen), Gaustad, Riis, Slemdal, Gråkammen, Greveveien (Vettakollen), Skådalen, Frognerseterveien (Midtstuen) og endestasjonen Holmenkollen (Besserud) som ble bygget 242,2 meter over havet. Stasjonsbygningene ble tegnet av arkitekt Paul Due. Stasjonene hadde egne stasjonsmestere hvor det var salg av kaffe, brus og tobakksvarer i tillegg til billetter. Trikkene hadde avganger hvert kvarter fra 6.30 til midnatt, samt en egen nattavgang som ble kalt «Pjoltertrikken» på folkemunne. I 1901 ble strekningen mellom Slemdal og Besserud ombygget til en dobbeltsporet jernbanestrekning.

Forlengelse til Tryvann
27. november 1911 ble A/S Tryvandsbanen stiftet. Selskapets formål var å forlenge banen videre opp til Tryvannshøgda. Selskapet fikk konsesjon 21. juni 1912, men det var A/S Holmenkolbanen som skulle stå for byggingen. Det skulle være dobbeltspor på strekningen opp til Frognerseteren, men de siste 800 meterne opp til Tryvannshøyden stasjon skulle bygges enkeltsporet. 17. juli 1915 stod banen ferdig frem til Holmenkollen Sanatorium stasjon (Holmenkollen). 15. mai 1916 åpnet Tryvannsbanen. De nye stasjonene ble Holmenkollen Sanatorium (Holmenkollen), Voksenlia, Skogen, Lillevann, Voksenkollen og Frognserseteren. Tryvannshøyden stasjon var enda ikke oppført og Frognerseteren ble endestasjonen for persontrafikken. Enkelte godstog trafikkerte strekningen opp til Tryvannshøgda i forbindelse med byggingen av radiostasjonen og antennemastene, men sporet ble revet i 1939. 1. januar 1920 ble A/S Tryvandsbanen innløst av A/S Holmenkolbanen.

Sentrumstunnelen
13. februar 1912 vedtar A/S Holmenkolbanen å bygge en tunnel fra Majorstuen til sentrum for å øke trafikkgrunnlaget. Det var planlagt mellomstasjoner ved Josefines gate og Industrigata. Arbeidet ble startet i mai 1912. I oktober raser Valkyriegata ned i tunnelen under en sprengningsulykke. A/S Holmenkolbanen mottar nå en storm av klager og erstatningskrav fra gårdeiere som har fått skader på sine eiendommer. I oktober 1914 innstilles arbeidet. Byretten frifinner A/S Holmenkolbanen for flere av erstatningskravene i 1924–25. I mars 1926 gjenopptas arbeidet. Traséplanen endres og de nye stasjonene blir Nationaltheatret og Valkyrie plass stasjon. I 1931 får gårdeierne som tapte erstatningssaken medhold i ankesaken i Høyesterett. Året etter går A/S Holmenkolbanen nærmest konkurs som følge av et erstatningskrav på 3,6 millioner. A/S Akersbanernes to linjer og A/S Holmenkolbanen blir året etter slått sammen til et nytt selskap med Aker kommune som hovedaksjonær. I månedsskiftet april/mai 1928 ferdigstilles tunnelen. 27. juni samme år blir strekningen offisielt åpnet.

Forlengelse til Stortinget
I 1948 slår Oslo og Aker kommuner seg sammen og Oslo kommune blir den største aksjonæren. Åtte nye teakvogner bestilles, samt fire til i 1955. I 1973 kjøper kommunen restene av aksjene i selskapet og driftsansvaret blir overtatt av AS Oslo Sporveier i 1975. I 1977 forlenges tunnelen til Sentrum stasjon. Den nye stasjonen må stenge i 1983 grunnet store vannlekkasjer, men gjenåpnes som Stortinget stasjon 8. mars 1987. Stortinget blir nå en omstigningsstasjon for de østlige og vestlige linjene. I 1992 blir A/S Holmenkolbanen og A/S Ekebergbanen fusjonert med moderselskapet AS Oslo Sporveier.

Metrostandard
18. juni 2008 vedtar bystyret å oppgradere Holmenkollbanen til metrostandard. Året etter stenges Holmenkollbanen for trafikk i forbindelse med ombyggingen. 15. juni 2009 starter monteringen av strømskinner mellom Frøen og Slemdal. De største utfordringene var alle planovergangene hvor strømskinnene på bakken ville utgjøre en sikkerhetsrisiko. 6. desember 2010 gjenåpnes Holmenkollbanen som en oppgradert metrolinje trafikkert med Ruters nye MX3000-togsett. Holmenkollen stasjon gjenåpnes samtidig som en oppgradert stasjon med forlenget perrong.

Fremtidige planer
Det er planer om å foreta ytterligere oppgraderinger av Holmenkollbanen. Flere av dagens plattformer er for korte for de nye togsettene slik at dørene i de bakerste vognene ikke kan benyttes. Noen stasjoner ligger i kurver og stigninger som gir utfordringer med hensyn til sikkerhet og universell utforming. Ruter har derfor foreslått å slå sammen flere av stasjonene som for eksempel Frøen og Steinerud til Diakonhjemmet stasjon.