Lillestrøm–Sørumsand
| Distanse: | Tidspunkt: | Terreng: | Nivå: |
|---|---|---|---|
| 20 km | Asfalt, Grusvei | Middels |
Etappen går igjennom våtmarksområdet Nordre Øyeren naturreservat og passerer det historiske tømmersorteringsanlegget Fetsund Lenser. Ferden fortsetter på østsiden av Glomma og ender i Sørumsand hvor den smalsporede museumsjernbanen Urskog-Hølandsbanen har sitt utspring.
Nordre Øyeren naturreservat. Foto: Erlend Garåsen
Innelåst
Jeg hadde avtalt at vi skulle møtes på Lillestrøm stasjon i halv elleve-tiden. Mona og Magnus skulle ta bilen siden de kom kjørende fra Godlia. Jeg ruslet ut rett før halv ti og følte jeg hadde god tid. Derfor valgte jeg å gå igjennom Botanisk hage siden det er en mye hyggeligere løype å følge ned til Oslo S. Porten i Monrads gate stod jo åpen. Overraskelsen var stor da jeg møtte en stengt port helt nederst i hagen. Bomtur. Ville jeg rekke toget nå mon tro? Jeg snudde og løp oppover igjen mot den øverste inngangen. Deretter gikk jeg i et svært hurtig tempo ned mot sentralstasjonen via Grønland. Jeg ankom Oslo S og så jeg hadde fire minutter igjen. Perfekt. Jeg rekker å kjøpe billett, tenkte jeg. Da automaten spytta ut billetten min hadde disse fire minuttene allerede passert. Jeg løp ned mot perrongen og så bakenden av siste vogn forsvinne bortover. Hvorfor kjøpte jeg ikke billett på toget?
Parkeringsutfordringer
Jeg ringte Mona og sa jeg måtte ta neste tog som gikk en halvtime senere. Ikke noe problem. Da vi alle hadde ankommet Lillestrøm, raste Mona og Magnus rundt på kryss og tvers for å finne en parkeringsplass på andre siden av stasjonsområdet. I løpet av et kvarter hadde alle problemer løst seg og vi var klare til avmarsj. Vi startet ferden østover i retning Fetsund langs Ringvei 22. Været var ustabilt, men det regnet i hvert fall ikke.
Våtmarksområder
Det var mye veiarbeide de første kilometerne. Gang- og sykkelstien var stadig omlagt til alternative traséer. Her skulle nemlig ny firefelts vei gjennom Nordre Øyeren naturreservat legges, et prosjekt som har vekket mye lokal motstand og protester fra miljøbevegelsen. Stridens kjerne hadde vi god utsikt over på høyre side av oss, et stort våtmarksområde preget av mye fugleliv. Området benyttes både som et hekkeområde og som rasteplass for trekkfuglene. Vi valgte å gå et stykke langs naturreservatet ved å følge Nerdrumveien, en liten avstikker fra riksveien som gikk ned til Nerdrum.
Ubestemmelig vær
Været slo nå helt om. Sola forsvant bak noen mørke skyer og det begynte å hølje ned. Vi søkte ly for regnet under leskuret til Nerdrum holdeplass. Det så ut som et forferdelig uvær var på vei mot oss da jeg tittet i retning av Lillestøm. Vi spise litt av den medbrakte nista og oppdaget plutselig at sola tittet fram igjen. Vindretningen sørget heldigvis for at de mørke skyene tok en annen vei. Vi fortsatte videre østover i retning av Fetsund mens himmelen atter en gang var blå.
Fetsund Lenser
Et skilt pekte ned mot Nordre Øyeren Våtmarksenter. Det var her det skulle være mulig å følge en sti langs Glomma i følge UT.no. Vi valgte å fortsette frem til Fetsund Lenser i stedet, kun et steinkast lengre østover. En stor dampmaskin på hjul med en fem meter høy pipe kom til syne. Doningen var i full gang og peste ut damp. Vi ruslet ned til museet og fortsatte videre langs stien som fulgte Glomma oppover forbi det historiske anlegget. Fetsund Lenser var opprinnelig et tømmersorteringsanlegg i perioden 1861 til 1985, men tilhører i dag Akershusmuseet. Her ble tømmeret transportert til sagbrukene langs Øyeren og i Lillestrøm. Anlegget er i dag fredet som Norges eneste gjenlevende fløtningsanlegg.
Katten
Vi fortsatte på brua over Glomma langs fylkesveien som vi kom til å følge videre frem mot Sørumsand. En sort og hvit katt kom oss i møte med halen rett til vers. Det ble et naturlig stopp på veien for å hilse på pusen som tydeligvis ikke ville at vi skulle forlate den. Etter litt klapp måtte vi fortsette vår ferd mot Sørumsand. Heldigvis skjønte pus hvor den hørte hjemme og fulgte ikke etter oss. Etter en halvtime tok vi av på en liten grusvei som var skiltet som blindvei, rettere sagt Hagaveien. Vi skjønte godt at den endte som blindvei, for det var vanskelig å finne stien videre. En bortgjemt traktorvei var så vidt synlig videre til høyre for huset ved veiens ende. Den gikk forbi et par biekasser hvor det var full aktivitet. Heldigvis var biene mer opptatte av å samle honning enn å bry seg om oss, så vi fikk passere i fred.
Tertitten
Vi kom omsider fram til Sørumsand etter å ha fulgt fylkesveien et stykke. Et severdighetsskilt for Tertitten kom til syne. Tertitten var kallenavnet til Urskog-Hølandsbanen, den smalsporede tertiærbanen som i sin tid trafikkerte mellom Sørumsand og Skulerud stasjon i Aurskog-Høland. Vi krysset Kongsvingerbanen ved en undergang og fulgte sporene mot Sørumsand stasjon. Ingen smale spor å se ved stasjonsområdet. Vi fortsatte videre forbi stasjonen for å finne noe å spise. Det var da vi oppdaget stasjon nummer to. Noen hundre meter lengre østover for den ordinære stasjonen kom museumsbanens egen stasjonsbygning til syne. Det gjorde smalsporene også.
Buss for tog
Vi tok oss en halvliter mens vi ventet på toget hjem, rettere sagt bussen. Det var visst anleggsarbeider denne helga på Kongsvingerbanen. Vi rakk så vidt å kjøpe billetter på automaten før vi måtte hoppe på bussen. Mona og Magnus hoppet av da vi ankom Lillestrøm for å plukke opp bilen, mens jeg fortsatte videre frem til Oslo S. Rett før ankomst til sentralstasjonen foretok bussjåføren et filskifte som føreren av BMW-en bak oss likte dårlig. Aggresiv tuting kunne høres. Plutselig fór BMW-en forbi bussen mens føreren viste fingeren gjennom takluka. Det var visst en slags hevn.