Harestua–Roa
| Distanse: | Tidspunkt: | Terreng: | Nivå: |
|---|---|---|---|
| 16 km | Asfalt, Grusvei | Lett |
Dette er en kortere etappe på omtrent 16 kilometer. På turen passeres gamle krigsminner og gruver, samt en nedlagt jernbanestasjon. Etappen avsluttes på den lokale kinarestauranten som ligger midt i Roa sentrum.
Hest. Foto: Erlend Garåsen
I t-skjorte på glatta
Jeg hadde skrevet ut kartet fra UT.no som geleidet oss inn i skogen på en grusvei. Vi ble raskt ganske svette ettersom første delen av veien var relativt bratt. Jeg tipper temperaturen nå hadde steget til 15 grader, så det var bare å rusle videre i t-skjorta. Til tross for den høye temperaturen, hadde det lagt seg is på enkelte deler av veien. Det fikk jeg nemlig erfare da jeg holdt på å gå skikkelig på trynet.
Jente på hest
Vi hadde ikke møtt på en eneste person i løpet av den første timen fra Harestua. Derfor ble vi litt overrasket over at vi plutselig møtte på ei jente som kom ridende på en hest mot oss. Vi hilste og fortsatte videre på ferden. Gjøvikbanen kom etter hvert til syne på venstre side av oss. Grusveien gikk parallelt med jernbanen et stykke til vi kom fram til den nedlagte Bjørgeseter stasjon.
Krigsminner
Vi nærmet oss nå Grua. Den øde sideveien vi haddde fulgt store deler av turen endte nå opp i et kryss ved den gamle riksveien. Vi hadde tydelig hørt trafikken på lang avstand allerede før vi fikk se veien. Vi valgte å gå på venstre side av veien for å få de møtende bilene på samme side som oss selv. Varm og kald luft om hverandre blåste mot oss mens vi ruslet bortover. Plutselig møtte vi på et severdighetsskilt som pekte mot høyre. Vi fulgte skiltet og fikk øye på en avlang stein som stod på høykant. På selve steinen var det risset inn mange navn på folk som hadde ofret sitt liv under krigen i april 1940. Ved siden av fantes det et eldre minnesmerke over omkomne etter kampene i Hadeland i 1716.
Vårruller og øl
Etter å ha knipset et par bilder av den gamle flotte stasjonsbygningen, satte vi opp tempoet for å rekke fram til Roa før det ble mørkt. Sola stod allerede lavt på himmelen og farget de fleste objekter den skinte på med en slags orangegul farge. Mona begynte å bli litt sliten i føttene, så vi måtte likevel tillate oss en kortere pause en halvtime etter vi passerte Grua. Det gikk helt fint. Google Maps kunne fortelle oss at vi kun hadde 20 minutter igjen. Det tok nok ikke lenger tid enn et kvarter før vi kunne puste lettet ut. Foran oss dukket det nemlig opp en asiatisk restaurant som heldigvis var åpen. Gleden var stor da vi fant ut at den også serverte øl. Det ble en kald Ringnes og vårruller som premie.
På hengende håret
Det var bekmørkt utendørs etter vi hadde betalt regningen. Magnus fant ut at det lønnet seg å fortsette på samme veien videre for å komme til togstasjonen. Dette til tross for at vi tidligere hadde passert et skilt som pekte i retning av togstasjonen. Jeg og Mona hadde lite strøm igjen på telefonene våre og overlot jobben til Magnus. Da det kun var 20 minutter igjen til toget gikk, ble jeg litt bekymret over at vi ville miste det. Jernbanen var ikke å se. Magnus hadde kontroll. Vi tok av til venstre og fulgte en bratt bakke oppover. Stasjonsbelysningen kom til syne i det fjerne, men såpass langt unna at vi måtte sette opp tempoet. Toget suste inn på stasjonen idet vi ankom stasjonen. Vi var ikke de eneste som skulle med toget. Feststemte mennesker med bæreposer fulle av øl skulle visst også i samme retning som oss. Det ble nok i stedet hjem for å strekke ut og slappe av for vår del.