Banner
Turkart
Kontakt
Nettbutikk
Lukk
LukkLukk Innstillinger
Vis stasjoner
Vis bilder
Turløype
Normal Gråtoner Satelitt
Du er her: Forside / Ekebergbanen / Ljabru–Oslo HospitalEtappe

Ljabru–Oslo Hospital

Distanse: Tidspunkt: Terreng: Nivå:
7 km Asfalt, Sti Lett
Mellom Ljabru og Holtet går turen på stier og småveier gjennom flere villaområder. Verneverdige stasjonsbygninger passeres ved Holtet før turen fortsetter på en idyllisk sti mellom Sportsplassen og Jomfrubråten. Her finnes det også rester etter den nedlagte Simensbråtenlinja som ble lagt ned i 1941.
Sti langs Ekebergbanen. Foto: Erlend Garåsen
Sti langs Ekebergbanen. Foto: Erlend Garåsen
Storm hadde meldt sol og oppholdsvær. Derfor benyttet jeg muligheten til å gå tur langs Ekebergbanen mens det fortsatt var fine høstfarger ute. Siden strekningen kun er syv kilometer lang, forlot jeg ikke leiligheten før klokka var passert godt over to. Jeg ruslet mot Tøyen T-banestasjon og ante fred og ingen fare.

Full stans
Å bytte fra T-bane til trikk skulle forløpe uten problemer, trodde jeg. Den store folkemengden på Jernbanetorget holdeplass tilsa noe annet.
– Trikken skulle ha kommet for 20 minutter siden, kom det klagende fra dama ved siden av meg.
Jeg tok opp telefonen og gikk inn på ruter.no. Det var visst stans på de fleste trikkelinjer. Feilparkerte biler hadde skapt uregelmessigheter i trafikken.

Sikringer og pærer som røk
Etter 20 minutter dukket endelig Ljabru-trikken opp. Heldigvis fikk jeg sikret meg en vindusplass før vogna fylte seg opp. Deretter bar det avsted på den såkalte Gamlebylinja som går fra Stortorget til Oslo Hospital holdeplass – utgangsstasjonen for Ekebergbanen. Det er over hundre år siden den første trikken gikk fra Stortorget til Sæter. De grå og hvite boggievognene hadde en noe spesiell form – spisse i endene og med utgangsdørene på midten. Disse var de eneste trikkene som kunne takle driftsspenningen på 1200 volt som Ekebergbanen fikk etter åpningen. Dersom føreren glemte å svitsje fra 600 til 1200 volt i Gamlebyen, hendte det ofte at noen sikringer og lyspærer gikk. Dette var praksisen frem til hele linja ble bygget for 600 volt i 1973.

Kolonnekjøring
Det ble hverken svitsjing eller lyspærer som gikk da vi begynte på de bratte bakkene opp mot Sjømannskolen. Utsikten til øyene innerst i Oslofjorden var formidabel. Det gikk bokstavelig talt på skinner helt til vi ankom Bråten holdeplass, for da ble det full stans. Trikken skulle visst returnere mot sentrum, selv om det så vitterlig stod «Ljabru» på tavla da jeg steg på. Den tidligere trikkestansen hadde visst medført rene kolonnekjøringen på Ekebergbanen. Sporet var rett og slett stappfullt. Heldigvis kunne jeg fortsette ferden mot Ljabru ved å hoppe på trikken som kom rett bak.

Restaurerte leskur
Det første jeg tok bilde av var den store trikkesløyfa ved Ljabru. Dernest det røde leskuret som stod oppført på holdeplassen. Disse skurene er egentlig kopier av de opprinnelige som ble revet på 1960-tallet. Før rivingen foregikk det også billett- og kiosksalg fra bygningene. Jeg fulgte linja på østsiden ved å følge Ekebergveien nordover omtrent 800 meter til Ekebergsbanens opprinnelige endestasjon. Da Ekebergbanen åpnet til Sæter i 1917, kostet enkeltbilletten 35 øre. I 1941 ble banen forlenget til Ljabru ved at det samtidig ble bygget bru over Nordstrandveien. På denne brua stod det nå en trikk, og den fikk jeg tatt bilde av før den suste videre mot nåtidens endestasjon.

Ljabru holdeplass. Foto: Erlend Garåsen
Ljabru holdeplass. Foto: Erlend Garåsen


Idyllisk sti
Jeg fortsatte på vestsiden av linja gjennom et boligfelt. Deretter kunne jeg fortsette på en idyllisk turvei dekket av gule blader som fulgte sporet tett. På vei til Bråten holdeplass fikk jeg fikk tatt bilde av flere trikker som passerte meg. Jeg kjente meg raskt igjen, for det var jo ikke lenge siden jeg byttet trikk på denne holdeplassen. Etter å ha tatt et bilde av det restaurerte leskuret, fortsatte jeg langs den mer trafikkerte Ekebergveien. Turen bort til Kastellet holdeplass tok bare fem minutter. Det var tydelig at det var anleggsarbeider på gang. «Arbeider pågår i sporet» stod det på et stort skilt ved plattformen.

Ombygging på Holtet
Jeg kunne heldigvis fortsette på en mindre trafikkert vei til neste holdeplass, nemlig Sørli som lå en halv kilometer lenger nord. «Bomanlegg ute av drift» stod det på et skilt foran en gravemaskin ved planovergangen. Var det andre årsaker til dagens forsinkelser mon tro? Jeg fortsatte videre på veien langs sporet, men måtte gå en lang omvei rundt et stort anleggsområde da jeg nærmet meg Holtet. Her var visst NRC Rail i gang med store ombygginger. På Holtet holdeplass skal det ryddes plass til 43 av de 87 nye trikkene som er bestilte fra spanske CAF. I tillegg til nye spor, utvides verkstedet og flere av de verneverdige bygningene skal restaureres. Det var ikke lett å få tatt et godt bilde av den gamle stasjonsbygningen som følge av anleggsarbeidet.

Holtet holdeplass. Foto: Erlend Garåsen
Holtet holdeplass. Foto: Erlend Garåsen


Mørke skyer og regn
Værvarselet så ikke ut til å stemme. Mørke skyer hadde samlet seg på himmelen og det begynte å regne. Jeg skyndet meg mot Sportsplassen holdeplass i en svak nedoverbakke. Det var ikke tvil om at jeg hadde startet på nedstigningen. Heldigvis hadde regnet gitt seg da jeg ankom Sportsplassen. En ung mann tittet mistenksomt bort på meg da jeg rettet kameraet i hans retning. Derfor ventet jeg til han steg om bord i trikken som han hadde ventet på.

Simensbråtenlinja
Strekningen bort til Jomfrubråten holdeplass ble turens høydepunkt. Sola tittet frem bak skyene da jeg tok fatt på den flotte stien som fulgte Ekebergbanen tett. Holdeplassen lå på en bakketopp, kun 300 meter unna Sportsplassen. Dette var også utgangsstasjonen til den 1,3 kilometer lange Simensbråtenlinja – den eneste nedlagte forstadsbanen i Oslo. Sidelinjen hadde to holdeplasser i tillegg til endeholdeplassen ved Simensbråten. Passasjergrunnlaget var lavt, noe som medførte at linja ble lagt ned i 1941. Det var ingen tvil om at Jomfruhagen hadde blitt lagt over det gamle sporet. Veien går nemlig i en svak kurve fra holdeplassen.

Bratt nedstigning
Jeg måtte gå den samme stien tilbake til Sportsplassen for å krysse sporene til Ekebergbanen. Nå begynte nedstigningen på alvor. Mellom Sportsplassen og Oslo Hospital er høydeforskjellen på hele hundre meter. Jeg satte opp tempoet for å komme raskere frem, men måtte stanse et par ganger for å ta bilde av den flotte utsikten. Den gamle sjømannskolen var også en flott skue fra avstand. Bygningen ser mer ut som en borg med sine fire hjørnetårn. Christiania Sjømannskole flyttet inn i bygget da det stod ferdig i 1917. I dag er det Kongshavn videregående skole som huset bygningen.

Sjømannsskolen. Foto: Erlend Garåsen
Sjømannsskolen. Foto: Erlend Garåsen


Strømstans
Det var folksomt da jeg ankom Ekeberg holdeplass, Ekebergbanens nest siste stoppested. Omtrent femten personer stod og ventet på trikken som ville ankomme om to minutter, skulle jeg tro sanntidstabellen. Frem til 2014 het holdeplassen «Sjømannsskolen». Jeg stilte meg på en liten høyde og tok et bilde da trikken dukket opp. Deretter fortsatte jeg ned de siste 40 høydemeterne til Oslo Hospital holdeplass. Ikke før jeg hadde tatt et avslutningsbilde, kom trikken kjørende bak meg. Jeg hoppet på, selv om jeg fint kunne ha gått den korte turen hjem. Et enormt folkehav hadde samlet seg på Jernbanetorget da jeg steg av trikken. Var det demonstrasjon på gang? Etter en ny sjekk på ruter.no, fikk jeg svaret. Det var strømløst på Frogner og store forsinkelser i trafikkavviklingen. Da ruslet jeg i stedet mot Oslo S og tok Gjøvikbanen opp til Tøyen. Det var tryggest det.