Banner
Turkart
Kontakt
Nettbutikk
Lukk
LukkLukk Innstillinger
Vis stasjoner
Vis bilder
Turløype
Normal Gråtoner Satelitt
Du er her: Forside / Rørosbanen / Os–RørosEtappe

Os–Røros

Distanse: Tidspunkt: Terreng: Nivå:
15 km Asfalt Lett
Jeg passerte Høsøien stoppested og fikk fin utsikt til Kvitsanden på den korte turen fra Røros til Os. Før jeg startet å gå, hadde jeg egen boksignering ved Amneus Boghandel i Røros.
Boksignering på Amneus Boghandel. Foto: Alexander Vestrum
Boksignering på Amneus Boghandel. Foto: Alexander Vestrum
Selv om det ikke tar mer enn tre timer å gå mellom Os og Røros, ville det allikevel bli en travel dag. Klokken 10 skulle jeg ha boksignering utenfor Amneus Boghandel i Røros. Og jeg måtte ikke komme for sent frem, for toget gikk allerede i 16-tiden fra Os stasjon. Jeg og Alexander vasket ut av hytta vi hadde leid og spiste en god frokost før vi rushet inn til sentrum.

Boksignering
Bokhandelen stilte godt forberedt. Utenfor butikken var det satt opp et avlangt bord med rød duk og en diger stabel med Skinnelangs-bøker. Bak bordet hang en diger skjerm som viste bilder av Arvedalslinja. Her ville det bli artig å sitte, tenkte jeg. Ikke før jeg hadde satt meg ned, stod det en mann klar for å kjøpe boka. Han hadde lest om arrangementet på avisa Fjell-Ljoms nettutgave og ville sikre seg et eksemplar, nesten en halvtime før tiden.

Det bortkomne kamera
Etter en time dukket det opp en ivrig mann.
– Jeg hørte du fikk tilbake kameraet ditt?
Han var en god venn av Faste – mannen som hadde funnet kameraet mitt i fjellet året før. Da hadde jeg og Aria gått Arvedalslinja opp til Nordgruvefeltet og fulgt en annen sti på tilbaketuren. Langs stien hadde jeg mistet kameraet med alle de verdifulle bildene jeg skulle bruke i boka. Etter at Fjell-Ljom skrev om saken, ringte Faste meg fordi han hadde sett kameraet ligge i en gjennomsiktig plastpose langs stien. Noen timer senere ringte han meg på nytt. Da kunne han forsikre meg om at kameraet var i trygge hender. Han hadde løpt opp og funnet posen med kameraet på samme sted som sist.

Tvilsomme skyer
Etter at boksigneringen var over, forhåndssignerte jeg ti bøker før jeg spurtet avsted. Alexander ble igjen fordi han skulle møte noen venner av ham i Røros. Mørke skyer dukket opp på himmelen. Ville det begynne å regne? Eller kanskje tordne? Bare jeg rakk å komme frem til Os mens det enda var opphold. Jeg hadde kun lagt inn en bitteliten pause på veien, og det var ved nedlagte Høsøien stoppested.

Kvitsanden
Heldigvis kunne jeg følge en gang- og sykkelsti ut fra Røros sentrum, men etter at jeg hadde krysset Håelva ble det slutt. Nå måtte jeg dele veien med trailere og biler som suste forbi i høy hastighet. Da var det godt at det fantes noen severdigheter underveis. Til høyre fikk jeg fin utsikt til Kvitsanden. Den omtales som en ørken, men er egentlig et flygesandområde på 400 kvadratkilometer. De hvite sanddynene ble til for rundt 10 000 år siden, da en isbre smeltet. Under breen rant den en elv som fraktet sand og stein til breåpningen. Etter smeltingen tok vinden med seg sanden som lå igjen og førte den til Kvitsanden.

Havsjøveien. Foto: Erlend Garåsen
Havsjøveien. Foto: Erlend Garåsen


Rørosomleggingen
Veien gjorde en stor venstresving, og det samme gjorde jernbanen. Egentlig gikk jernbanen rett frem og krysset Håelva og rullebanen til Røros lufthavn. Røros stasjon ble betjent med en sidelinje nord for flyplassen. I 1944 ble sporet over elva lagt ned og en ny trasé ble lagt på sørsiden av elva. Jeg hadde planer om å lete etter brurestene langs elva dagen før, men dessverre fikk jeg ikke tid. Traseen er i hvert fall godt synlig på satelittbilder i dag.

Høsøien stoppested
Himmelen var grå og det så ut for at det var regnvær i Os. Da jeg snudde meg, så jeg at himmelen var svart. Hvilken retning gikk vinden mon tro? I samme øyeblikk kom jeg frem til krysset hvor jeg kunne ta en avstikker ned til nedlagte Høsøien stoppested. Google mente det bare ville ta fem minutter, så jeg tok sjansen. Egentlig ville jeg fortest mulig frem til Os for å slippe unna uværet som var på vei. Det var ikke så mye å se da jeg nådde frem til planovergangen. Rett til høyre hadde stasjonen ligget, men hverken plattform eller stasjonsbygning var å se. Faktisk har det stått to stasjonsbygninger her. Den siste ble revet i 2002, tre år etter nedleggelsen.

Høsøien stoppested. Foto: Erlend Garåsen
Høsøien stoppested. Foto: Erlend Garåsen


Fylkesgrensa
Til tross for de faretruende skyene, unnet jeg meg en ti minutters drikkepause. Det var åtte kilometer igjen, noe jeg ville forsøke å tilbakelegge på halvannen time. Jeg krysset fylkesgrensa og beveget meg inn i Innlandet. Langs veien stod den gamle grensesteinen, som tidligere markerte skillet mellom Sør-Trøndelag og Hedmark fylker.

Os stasjon
Da jeg kom frem til veikrysset utenfor Os, kjente jeg den første regndråpen. Jeg spurte Google om hvor langt det var igjen til stasjonen, men fikk ikke noe svar. Den fant rett og slett ikke stasjonen. Jeg fortsatte inn mot sentrum, uvitende om hvor langt det var igjen. Selv om jeg hadde steget av toget på Os stasjon for noen måneder siden, kunne jeg ikke kjenne meg igjen. Det var under en time til toget gikk, så jeg burde ha god tid. Da jeg hadde passert sentrum, fikk jeg endelig øye på det bortgjemte, lille skiltet som pekte mot stasjonen.

Ananasøl
Jeg rakk å fylle opp drikkeflaskene på stasjonen og spise lunsj før toget kjørte inn til stasjonen. Alexander var allerede god og mett, for han hadde spist en bedre middag i Røros før han forlot bergstaden. Da vi kom frem til Hamar, fikk vi en hel time før toget videre til Oslo gikk. Da ruslet vi bort til stamstedet Heim og testet Hansa bryggeris siste påfunn, nemlig en ananas-IPA.