Sognsvann–Stortinget
| Distanse: | Tidspunkt: | Terreng: | Nivå: |
|---|---|---|---|
| 10 km | Asfalt, Grusvei | Lett |
De fleste tar nok Sognsvannsbanen for å gå tur i marka. Jeg og Lise tok i stedet banen for å følge den skinnelangs tilbake til sentrum.
Forskningsparken. Foto: Erlend Garåsen
For sært?
Lise hadde aldri vært med meg skinnelangs før. Derfor var jeg like spent som henne. Ble det å følge en T-banelinje for sært?
– Vi får jo gått en tur, sa Lise til mitt forsvar da vi stod klare til avmarsj på Sognsvann stasjon. Himmelen var blå og sola strålte. Skulle jeg ha klaget på noe, måtte det ha vært manglende strøing. For bakken var nemlig såpeglatt. Men med brodder gikk det allikevel bra å følge gangveien som fulgte traséen tett.
Fra Sognsvann til Lagunen
Sognsvannsbanen så nok annerledes ut da den åpnet i 1934. Den gangen var strekningen enkeltsporet mellom Sognsvann og Østhorn med kjøreledning fremfor strømskinne på bakken. Det mange ikke er klar over er at T-banen har samme sporvidde som jernbanen for øvrig. Men dieselvogn er det faktisk mulig å kjøre direkte fra Sognsvann til Lagunen i Bergen. For Bybanen, jernbanen, trikke- og t-banenettet er koblet sammen via sporvekslere.
Stor høydeforskjell
Det tok ikke mange minuttene før vi var fremme ved første stasjon, nemlig Kringsjå. Mens Lise stod igjen på fortauet, fór jeg opp på perrongen for å ta et bilde av stasjonen. Sognsvannsbanens stasjoner måtte jo få sine plasser i Skinnelangs' stasjonsdatabase må du skjønne. Deretter fortsatte vi nedstigningen mot sentrum. Høydeforskjellen mellom Sognsvann og Stortinget stasjoner er på over 200 meter.
Lite forberedt
Lise hadde nettopp flyttet til Oslo og jobbet som advokat. Derfor snakket vi litt om våre yrkesvalg og livet ellers på veien ned til neste stasjon. Vi var derfor litt uforberedte da veien endte ut i en rundkjøring.
– Vi må vel til venstre? spurte Lise og pekte mot brua hvor banen krysset veien.
Jeg tok opp kartet og nikket. Så ruslet vi mot Holstein stasjon som lå mitt i et boligområde. Perrongen var såpass glatt at jeg måtte trå varsomt for ikke å skli. Lise var kjent i området og visste om en snarvei. Men lite visste jeg at snarveien var mer egnet for akebrett enn fotgjengere. Jeg holdt meg fast i greinene mens jeg skled ned den bratte bakken. Før vi visste ordet av det hadde vi ankommet Tåsen. Hadde vi glemt noe? Ja, både nedlagte Nordberg og Østhorn stasjoner. Som vanlig hadde jeg ikke forberedt meg tilstrekkelig til dagens etappe.
Metrostandard
Burde jeg ha fotografert Tåsen stasjon fra sørsiden av veien mon tro? Stasjonen ble nemlig flyttet på nordsiden i 1992 under oppgradering av Sognsvannsbanen til metrostandard. Da ble kjøreledningen fjernet og erstattet med en strømskinne på bakken. Året etter kunne togene kjøre direkte mellom Sognsvann og Bergkrystallen. Sognsvannsbanen hadde blitt en moderne T-banelinje.
Parkering forbudt
Vi fortsatte videre gjennom et boligstrøk, men måtte stanse opp da vi fant en kreativ form for veisperring. En av huseierne hadde bundet et tau fra vindusviskeren på bilen til et tre. På bakruta hang det et pappskilt med klar beskjed: «Ingen parkering herfra mot hjørnet». Bare «Narvestad» husket på å løsne tauet fra vindusviskeren før han kjørte av sted…
Høy applaus
Det var tydelig at noen heiet på oss. Lyden av jubel ble sterkere jo nærmere vi ankom Ullevål stadion. Det var visst fotballkamp på gang – selveste cupfinalen. Det var best å forlate åstedet før vi fikk ampre østfoldinger etter oss, for Lillestrøm vant 3–2 over Sarpsborg denne dagen. Men ingen av oss var spesielt fotballinteresserte, så vi ruslet videre mot Forskningsparken i stedet. Vi orket ikke å gå omveien rundt, så jeg klatret over gjerdet for å ta bilde av stasjonsområdet.
Forskningsparken
Vi ankom nå den T-banestasjonen jeg bruker aller mest. Forskningsparken er nemlig den stasjonen som ligger nærmest arbeidsplassen min ved Universitetet i Oslo. Området er også ganske vakkert. Det er anlagt en fin turvei langs Gaustadbekken som renner forbi Informatikkbygningen og forenes med Sognsvannsbekken et stykke vest for Blindern stasjon. Vi satte oss ned på noen benker nær bekken for å spise dagens lunsj. Det var godt å få noe varmt i kroppen, for jeg hadde tatt med meg en termos med kaffe. Selvsagt hadde jeg også med meg Kvikk Lunsj.
Funkisstrøk
Etter en halvtime var vi i gang igjen. Turen ned til Majorstua forbi Blindern stasjon var nok turens høydepunkt. Her gikk ferden på tursti langs Sognsvannsbekken. Det hadde nok ikke vært helt feil å følge noen av sideveiene heller, for i dette området ligger flere bolighus i funksjonalistisk stil. Stien endte ut i Slemdalsveien og vi fulgte sporene til Holmenkollbanen videre ned til Majorstua. Lise valgte å gi seg og jeg ruslet videre alene til Majorstuen stasjon. Dette var opprinnelig endestasjonen til både Holmenkollbanen og Sognsvannsbanen.
Valkyrie plass stasjon
Det hadde neppe blitt populært om jeg fortsatte inn i tunnelen, så jeg fulgte banen videre fra oven. Jeg satte kursen mot Valkyrieplassen hvor det en gang lå en stasjon. I dag er det nok valkyriske burgere som selges fremfor billetter i brakka over trappenedgangen til Valkyrie plass stasjon. Denne stasjonen er egentlig et resultat av et uhell som skjedde under byggingen av tunnelen mellom Majorstuen og Nationaltheatret i 1912. Et stort ras tok meg seg deler av gata og etterlot seg et digert krater. Resultatet ble en vakker stasjon i nyklassisistisk stil som var i drift mellom 1928 og 1985.
Polarekspressen
Jeg fulgte trikkelinja skinnelangs videre ned Bogstadveien. Faktisk går sentrumstunnelen ganske nøyaktig under samme gate, og også tvers over Slottsparken rett under stien jeg fulgte mot Nationaltheatret. Det begynte å skumre, så jeg kom frem i grevens tid før det ble mørkt. Det ville neppe ha noe å si, for de neste stasjonene måtte uansett fotograferes innendørs. Jeg følte meg igjen litt sær der jeg stod på perrongen til Nationaltheatret stasjon og tok bilder. Det ble nok mer spennende å følge Karl Johan til Stortinget, Sognsvannsbanens endestasjon. Stoppet Polarekspressen her mon tro? Jeg havnet nemlig midt i et julemarked hvor det var skiltet både til Nordpolen og Julestjernen.