Banner
Turkart
Kontakt
Nettbutikk
Lukk
LukkLukk Innstillinger
Vis stasjoner
Vis bilder
Turløype
Normal Gråtoner Satelitt
Du er her: Forside / Bergensbanen / Voss–EvangerEtappe

Voss–Evanger

Distanse: Tidspunkt: Terreng: Nivå:
23 km Asfalt, Grusvei, Sti Middels
Dette er en meget flott etappe langs Vangsvatnet fra Vossevangen og videre forbi koselige små gårdstun. Turen fortsetter opp den bratte Geitleåsen og videre mot Evanger langs Kongevegen, den historiske ruta mellom Christiania og Bergen fra slutten av 1700-tallet.
Vangsvatnet. Foto: Erlend Garåsen
Vangsvatnet. Foto: Erlend Garåsen
Jeg hadde slått til på en av NSBs kampanjer og kjøpt meg togbillett til Voss for 99 kroner. Siden turen innebar å ta nattoget fra Oslo kvelden før, fikk jeg ikke med meg noen. Det var allikevel meldt bra vær og jeg var innstilt på å fortsette ferden videre mot Bergen for å sluttføre Bergensbanen.

Manglende søvn
Før jeg ruslet ned til Oslo S, deltok jeg på fredagsquizen på Mr. Pizza med et par venner. Det var kanskje ikke så veldig lurt, for jeg fikk problemer med å sove etter et par øl innabords. Da toget ankom Finse, ga jeg opp. Jeg tok frem kameraet og knipset noen bilder av den snødekte vidda i stedet. Deretter skravlet jeg litt med sidemannen frem til jeg ankom Voss i halv seks-tiden om morgenen.

Kaffejakt
Selv om det var flere mennesker som gikk av samtidig med meg, ble det helt stille på stasjonsområdet ti minutter senere. Det var på tide å få seg en kaffe, men hvor? Jeg ruslet mot sentrum i retning av en åpen bensinstasjon jeg mente jeg hadde sett fra togvinduet. Jeg gikk inn i den ene gata etter den andre, men alt så ut til å være helt stengt. Jeg returnerte tilbake til stasjonen for å spise den medbrakte nistepakken som frokost. Da fikk jeg øye på en konduktør som spankulerte utenfor stasjonen. Jeg spurte ham hvor det var mulig å finne kaffe.
- Kaffe? Bli med meg!
Konduktøren fór inn personalinngangen og kom tilbake med et plastkrus med kaffe til meg. Det var da klart jeg skulle få gratis kaffe når jeg vandra skinnelangs Bergensbanen. Han lovte å sjekke ut nettsiden før jeg vinka farvel.

Speilblankt vann
Jeg rusler ned til E16 som følger Vangsvatnet videre vestover. Vannet lå blikkstille. De snødekte fjelltoppene på sørsiden speilet seg symmetrisk i vannoverflaten. Det var så vakkert at jeg valgte å følge vannet et stykke på veien selv om jeg hadde tenkt til å følge en mindre trafikkert vei. Det spilte egentlig ingen rolle ettersom den nesten ikke var trafikk på denne tiden av døgnet.

Stengt vei
Jeg hadde tenkt til å følge Honvesvegen fra Vossevangen mot Bulken stasjon for å ta min første pause, men veiarbeider hindret videre ferdsel. Jeg måtte derfor smyge meg inntil autovernet på E16 i 80-sona i stedet. Trafikken hadde tatt seg opp, men den var fortsatt beskjeden. Slik måtte jeg gå i kanskje tre kvarter før jeg kom inn på en mindre vei som fulgte hovedveien parallelt. Jeg kom etter hvert frem til Bulken stasjon hvor jeg valgte å strekke litt på beina.

Breking
Fra Bulken fortsatte jeg på en smal grusvei som beveget seg et stykke vekk fra hovedveien. Jeg kom stadig høyere opp i terrenget og hadde flott utsikt over Seimsvatnet. Et lokaltog tutet på andre siden av vannet og forsvant inn i en tunnel. Lyden av breking og sauebjeller ble stadig sterkere. Jeg passerte en eldre mann som så ut til å eie gården jeg passerte. Han smilte og nikket til meg da jeg passerte ham. Jeg var nå omgitt av en kvadrofoni av breking. Det var sauer absolutt overalt. Et lam fikk øye på meg fra toppen av en liten bakke og kom løpende i full fart mot meg mens det breket intenst. Jeg bøyde meg forsiktig over strømgjerdet og klappet lammet som ikke bar preg over å være redd. Da jeg fortsatte sprang det ved siden av meg på andre siden av gjerdet og ville nok ikke at jeg skulle gå.

Bratt parti
Ved Geitle tok jeg en alternativ rute rett oppover fjellsida for å unngå den trafikkerte hovedveien. Veien snirkla seg sikksakk oppover den bratte Geitleåsen. Det var så bratt at jeg måtte ta en pause ved hver eneste sving. Da veien omsider rettet seg ut og fortsatte nogenlunde parallelt med Tverrelvi oppover dalen, hadde jeg allerede tømt den nest siste flaska med Farris jeg hadde med meg. Jeg fant en stor stein nær elva for å ta en lang pause. Nå var jeg langt unna allmennheten og regnet ikke med å møte et eneste menneske. Jeg nøt stillheten en halvtime før jeg fortsatte oppover grusveien.

Kongeveien
I følge kartet skulle jeg snart komme til et kryss og ta av på en vei til venstre som skulle gå ned til Evanger. Veien fant jeg, men den var i en helt annen forfatning enn det jeg hadde forventet. Et treskilt som det stod Kongeveien på pekte oppover en humpete traktorvei. Dette var faktisk en del av Den bergenske kongevei som var den første kjøreveien mellom Cristiania og Bergen som ble åpnet i 1793. Opprinnelig fulgte den Randsfjorden fra Hadeland opp til Fagernes og videre frem til Lærdal over Filefjell. Herfra var det omstigning til båt til Gudvangen før veien fortsatte mot Voss over Geitleåsen ved Evanger før den endte i Bergen.

Markedsdagene
Endelig begynte nedstigningen mot Evanger. Jeg passerte en rekke nedlagte gårdsbruk før jeg møtte på sivilisasjonen. Evangervatnet kunne skimtes lang der nede i dalen. Mens jeg trasket nedover de bratte bakkene, begynte jeg å lure på om jeg ville finne en åpen kafé. Klokka var ikke mer enn halv tolv. Det skulle vise seg å bli det minste problemet, for i Evanger hadde nemlig markedsdagene gått av stabelen med matboder på kryss og tvers i bygdas hovedgate. Jeg ruslet inn på kaféen Evangerrista siden det var en ledig plass ved uteserveringen. Jeg var så tørst at jeg bestile meg en Ægir Rallar. Det var ubeskrivelig godt der jeg satt i solsteika. Ikke vet jeg hvor varmt det var, men det måtte være minst 25 grader og vindstille. Etter at flaska var tom spurte jeg pent innehaveren om jeg fikk lov til å hente meg mat ved en av bodene. Det var ikke noe problem, så jeg hentet meg en serbisk burger rett over gata som smakte utmerket.

Sovnet i sola
Etter en våkennatt på toget, 25 kilometer med intens gåing og to øl, følte jeg sterkt for å ta en blund. Jeg ruslet derfor bort til togstasjonen for å ta lokaltoget tilbake til Voss for å holde meg i bevegelse. På veien gikk jeg over ei bru hvor jernbanen i sin tid hadde gått. Spora lå nemlig der fortsatt. Etter nesten 20 minutter var jeg tilbake i Vossevangen hvor gatene var like fulle av folk. Det var nemlig sykkelritt i bygda. Folk stod og heia og reporteren gaula over høyttaleranlegget. Jeg syntes det ble såpass slitsomt at jeg rusla ned til vannet i stedet. Det var flere enn meg som hadde tenkt på det samme. Folk lå strødd på kryss og tvers på gresset. Noen solte seg, mens andre hadde piknik. Jeg fant meg en rolig plass for meg selv nær vannet og plasserte sekken på bakken som hodepute. Så sovna jeg. To timer senere våkna jeg ganske så solbrent på den ene siden av halsen og kinnet. Jeg så på klokka. Det var en halvtime til toget gikk. Jeg rusla mot togstasjonen og ventet i ti minutter før toget trillet inn på stasjonen. Etter å ha funnet plassen min, sovna jeg på nytt.