Banner
Turkart
Kontakt
Nettbutikk
Lukk
LukkLukk Innstillinger
Vis stasjoner
Vis bilder
Turløype
Normal Gråtoner Satelitt
Du er her: Forside / Solørbanen / Nor–KirkenærEtappe

Nor–Kirkenær

Distanse: Tidspunkt: Terreng: Nivå:
17 km Asfalt, Grusvei Lett
Første del av etappen følger en grusvei langs Glomma et stykke oppover mot Grinder gård. Deretter går resten av turen på asfalt langs den trafikkerte riksveien til Kirkenær. To eldre stasjonsbygg passeres på ferden, begge tegnet av Paul Due.
AdvarselDet er ikke lov å gå i sporet til Solørbanen. Les mer …
Glomma. Foto: Erlend Garåsen
Glomma. Foto: Erlend Garåsen
Det hadde regnet mye denne natta, noe kameraet mitt hadde fått gjennomgå. Jeg hadde nemlig mista det utenfor huset til Kristins far kvelden før. Vi hadde sovet over hos Tore ute i Finnskogen etter å ha tilbakelagt etappen mellom Kongsvinger og Nor. Varmen fra kaminen hadde gjort susen. Da jeg satte i batteriet og slo det på, var alt som før.

Rampestreker
Tore kjørte oss ned mot Nor, nærmere bestemt ved det punktet hvor han plukket oss opp dagen før midt på riksveien. I bilen fortalte Tore om alle rampestrekene han gjorde i oppveksten. Vi fikk høre historier fra den gangen han og to kamerater sykla ned til Kongsvinger for å snike seg inn på voksenkinoen.
– Se der! Der har vi Frysjøen.
Vi kjørte nå på grusvei forbi et større vann hvor Tore hadde sykla mye i ungdomstida, blant annet den gangen han skulle på kino i Kongsvinger. Han antydet at navnet kan ha noe med norrøne guder å gjøre, muligens Frøy, men det er nok nærliggende å anta at ordet stammer fra furu. Men det norrøne ordet fruð betyr skum, så Frysjøen kan faktisk bety den skummende elven.

Skaslien Gjestgiveri
Vi vinket farvel til Tore som hadde stått for vertskapet denne helgen. Mitt eget mål for dagen var å følge Solørbanen så langt det var mulig før mørket kom, men Kristin ville gi seg ved Kirkenær. Her lå også Skaslien Gjestgiveri hvor vi hadde tenkt til å spise lunsj før Kristin dro sørover og jeg nordover. Tore hadde fortalt oss at maten var helt fantastisk, så dette var noe vi virkelig så frem til.

Nor stasjon
Første stopp på ferden var Nor stasjon. Den gamle trebygningen ble tegnet av Paul Due som står for mange av stasjonene langs Solørbanen. Den brune trebygningen i dragestil hadde nok sett sine bedre dager. Forfallet var godt synlig. Enkelte taksteiner manglet og noen vinduer var spikret igjen. Vi fortsatte et stykke videre på riksveien før vi tok av på en grusvei mot gården Strømsnes som lå nær Glomma. Herfra skulle det gå en grusvei et godt stykke oppover langs elva mot Grinder gård. Da vi kom frem til gården, ble vi usikre på hvordan vi kom oss ut på elveveien. Vi følte det var litt ubehagelig å romstrere rundt på annen manns eiendom, men fant til slutt en sti som gikk rundt låven. Grusveien vi kom ut på lå ganske idyllisk til ved elva. Vi antok begge at den tidligere ble brukt under tømmerfløtingen i Glomma.

Grinder gård
Det var svaner overalt, men de holdt seg heller på lands enn til vanns. En stor flokk hadde samlet seg på åkeren hundre meter lengre unna. Ferden videre langs elva ble nok turens høydepunkt. Den tykke tåka som lå tett over Glomma dagen før begynte å lette. Enkelte steder på himmelen dukket det opp partier med blå himmel, men vi visste at det trolig ikke ville vare. Det var meldt mye nedbør senere på ettermiddagen. Etter en halvtime kom vi frem til en storgård, nemlig Grinder gård som har en historie tilbake til 1300-tallet. Den vakre hovedbygningen i rokokkostil ble oppført i 1769 og kunne ses på lang avstand. Vi kom inn på en allé som gikk i retning av den trafikkerte riksveien igjen. Da hørte vi skuddene bak oss. Var det gårdeieren som var på vei med hagla? Vi hadde da virkelig ikke rørt en eneste potet som denne gården er kjent for. Det var nok jegerne som tidligere hadde passert oss da vi vandret elvelangs.

Godstog
Det var heldigvis gang- og sykkelvei et stykke nordover da vi kom inn på riksveien igjen. Allikevel valgte vi en liten omvei for å ta turen innom Grinder stasjon. Selv om Paul Due også hadde tegnet denne bygningen, var den nok ikke så vakker som Nor stasjon. Spennende var den allikevel. Et steinkast unna lå det en mindre bygning med tre dører, hvorav to av dem hadde hvert sitt skilt, henholdsvis med tekstene kvinner og menn. Vi skulle akkurat til å sette oss ned på benkene utenfor stasjonsbygningen da vi hørte bjellene slå. Bommene var på vei ned ved planovergangen og det blinket rødt. Jeg rakk akkurat å gjøre klart kameraet før godstoget suste forbi i høy hastighet. Togene på Solørbanen har nemlig et stort fortrinn. Terrenget er såpass flatt at det finnes få svinger på denne jernbanestrekningen. Ved Haslemoen omtrent tre mil lengre nordover, finnes faktisk Norges nest rette jernbanestrekning.

Stor skuffelse
Ferden videre ble ikke så veldig spennende. Det fantes få alternativer enn den trafikkerte riksveien, men vi slapp heldigvis å gå i mørket som dagen før. Flere svaner kunne skimtes på åkeren til høyre for oss. Jeg anslo at de var omtrent hundre i antall. Plutselig lettet et par stykker. Så fulgte resten etter. Grue kirke kom til syne og vi nærmet oss Kirkenær. Det begynte å regne, noe vi ikke brydde oss særlig om. Vi skulle jo kose oss med lunsj på Skaslien Gjestgiveri. Vi tok turen innom Kirkenær stasjon før vi trasket videre nordover. Vertshuset ligger nemlig litt utenfor sentrum. Skuffelsen var stor da vi kom frem til stengte dører. Så begynte det å hølje ned. Vi ruslet tilbake til sentrum siden vi hadde passert både en kafé og en Esso-stasjon. Det ble cola og cheeseburger på en pizzarestaurant i stedet. Jeg bestemte meg for å ta bussen sammen med Kristin siden det snart ville bli mørkt. Dessuten regnet det fortsatt. Men hvor var kameraet mitt? Jeg hadde mista det atter en gang. Etter en større leteaksjon, fant Kristin kameraet liggende på gulvet. Jeg plasserte det trygt i sekken og lot det ligge der til jeg var hjemme i Oslo.