Fauske–Valnesfjord
| Distanse: | Tidspunkt: | Terreng: | Nivå: |
|---|---|---|---|
| 19 km | Asfalt, Sti | Middels |
Turen starter på sti gjennom Vestmyra forbi leiren som Organisation Todt anla under byggingen av Polarbanen. Resten av turen går langs kystveien forbi idylliske gårder og holmer frem til Valnesfjord.
Røvika. Foto: Erlend Garåsen
Valgets kvaler
Jeg var litt usikker på hvilken rute jeg burde velge. I følge UT.no kunne jeg følge en sti opp til Klungset leir. Men siden jeg hadde skadet foten min, kunne det hende jeg burde velge den trygge riksveien i stedet. Jeg bestemte meg for å gå mot stien for å sjekke terrenget. Etter å ha fulgt jernbanen langs noen småveier, kom jeg frem til boligfeltet der stien startet. Da stien både var skiltet og lå i et lett terreng, bestemte jeg meg for å ta denne snarveien.
Klungset leir
Jeg gikk ikke alene. Bak meg fulgte en dame som luftet hunden sin. Kort tid etter ble jeg møtt av en kar som kom joggende. Egentlig var dette en selvsagt rute. Klungset leir ble anlagt av Organisation Todt under okkupasjonen. Formålet med leiren var å betjene tyske tropper, ingeniører, entreprenører og sivile arbeidere under byggingen av Polarbanen – den påbegynte jernbanen mellom Fauske og Narvik. Det er anslått at over 1300 krigsfanger døde under byggingen av jernbanestrekningen, hvorav de fleste var russere. Polarbanen ble nesten ferdigbygget mellom Fauske og Tysfjord, men senere revet etter frykt for krigsskadeerstatninger fra Sovjetunionen.
Lurevei
Det tok ikke mer enn et kvarter før jeg var fremme ved leiren. Stien fortsatte på nordsiden og endte ut i en parkeringsplass. Jeg ruslet ned til riksveien og fortsatte på gang- og sykkelstien. Jeg måtte brått snu da jeg skjønte at den var i ferd med å lure meg opp i fjellet. Det var visst slutt på sykkelstien og jeg måtte følge den trafikkerte Riksvei 80 i stedet. Den flotte utsikten mot Skjerstadfjorden veide opp for noe av dette.
Lang omvei
Både riksveien og jernbanen forsvant inn i hver sine tunneler da jeg nådde frem til Røvik. Her hadde jeg faktisk en mulighet til å følge en umerket sti over fjellet og ende opp litt øst for Valnesfjord stasjon. Jeg fant skiltet som pekte opp den bratte fjellsiden. Med vond fot og tung sekk, falt valget på den lange omveien langs kysten. Det var en syv kilometer lengre rute enn tunnelen som nok neppe var lov å følge.
Ikke alene
Det ble ingen kjedelig rute. Kystveien hadde nesten ikke noe trafikk og gikk i naturskjønne omgivelser. Plutselig fikk jeg øye på en kar som kom vandrende imot meg. Jeg fikk heldigvis ingen spytteklyse i trynet, selv om lamaer er kjente for den slags atferd. Vel og merke hvis de føler seg truede. Det var en artig og nysgjerrig krabat. Hver gang jeg snakket til den, spratt de lange ørene rett til vers. Jeg fikk lyst til å slippe den løs og ta den med meg, men det hadde vel neppe blitt populært. Det tok ikke lang tid før jeg møtte på flere nysgjerrige dyr. To brune hester tok følge med meg et lite stykke på andre siden av et gjerde.
Søstrene Suse
Da jeg var halvveis ved Hundholmen, føltes veien videre tung og lang. Jeg fortsatte i en lang oppoverbakke og landskapet endret seg lite underveis. Det tok nesten en time før jeg nådde frem til Straumsnes hvor Valnesfjord stasjon lå. Da jeg passerte Søstrene Suse Bistro, var det ingen tvil om hva jeg skulle gjøre. Jeg satte sekken fra meg på uteterrassen og steg inn.
– Har dere iskaffe? spurte jeg optimistisk.
Den unge dama bak disken pekte bort på kjøleskapet der det stod oppstilt noen produkter fra Tine.
– Da blir det nok i stedet softis med lakrisstrø, svarte jeg.
– Hva slags lakrisstrø? spurte dama med et smil.
Det føltes ut som om jeg deltok i reklamen der Kjell fra Olsenbanden forsøker å handle i pølseboden. Og faktisk angret jeg da jeg satte meg ned med isen min. Jeg burde ha valgt salt fremfor søt lakris.
Fin avslutning
Etter en time reiste jeg meg opp og ruslet bort til Valnesfjord holdeplass. Denne holdeplassen ble åpnet i 2001 samtidig med at lokaltogene på Saltenbanen ble satt i drift mellom Bodø og Rognan. Etter ti minutter satt jeg på toget på vei til Bodø. Jeg sendte en melding til Elisabeth og sa jeg var på vei. Heldigvis rakk jeg å kjøpe billett fra mobilen til Bodøfestivalen før det ble helt utsolgt. Konserten med Kråkesølv ble en fin avslutning på de to etappene jeg hadde fulgt langs Nordlandsbanen denne sommeren.