Hallingskeid–Myrdal
| Distanse: | Tidspunkt: | Terreng: | Nivå: |
|---|---|---|---|
| 17 km | Grusvei | Middels |
Denne strekningen regnes som den mest spektakulære av hele Rallarvegen. Ved Klevagjelet er terrenget såpass bratt at de fleste velger å trille sykkelen nedover langs vakre fosser og fjell. Rett før Myrdal er det naturlig med en kort pause på Vatnahalsen der Flåmsbana også har holdeplass.
Rallarvegen. Foto: Erlend Garåsen
Sykkelritt
Vi gikk ikke alene av på denne spesielle stasjonen som ligger inne i et snøoverbygg på grunn av harde værforhold på vinterstid. Et titalls syklister hadde også forberedt seg på ferden mot Myrdal langs Rallarvegen, noen muligens som en del av et utdrikningslag. Det så i hvert fall slik ut, med mindre kanindrakten utelukkende var valgt for å holde varmen underveis. Jeg kom i kontakt med en mann i 50-årene som også skulle til Myrdal og videre til Flåm. Vi ønsket hverandre god tur.
Magisk landskap
Landskapet er helt magisk på dette området som ligger godt over tregrensa. Det er som å se rett inn i et levende maleri fra nasjonalromantikken. Rallarvegen er smalere i dette området. Vestover snirkler den seg langs Nedre Grøndalsvatnet med Bergensbanen på nordsiden som ofte glimrer med sitt fravær med alle dens tunneler og overbygg.
Klevagjelet
At etappen skulle by på naturskjønne omgivelser visste vi fra før, men jeg innrømmer glatt at Klevagjelet gikk langt over mine forventninger. Vi ankom stedet etter å ha gått igjennom en tunnel under jernbanen. Foran oss hadde mange syklister samlet seg. Noen tok bilder, mens andre hadde slått seg ned for å ta en matbit. Da vi kom fram åpnet dalen seg foran oss. Rallarvegen går her bratt nedover i underlig landskap med flere fosser som kommer rett ut fra hull i fjellet. De aller fleste syklistene valgte å trille syklene nedover dalen, noe også flere skilter anmodet dem om å gjøre. Jeg møtte på syklisten jeg tok farvel med på Hallingskeid og ønsket ham på nytt god tur.
Kaffepause
Vi tok en rask lunsjpause på nedsiden av gjelet og fortsatte videre i retning av Myrdal. På veien passerte vi større elver og det store Seltuftvatnet. Kristin begynte å bli kaffetørst og lengtet etter å komme fram til Myrdal. Det ble imidlertid kaffe- og ispause på Vatnahalsen høyfjellshotell i stedet, et par kilometer nord for Myrdal. Her traff Jon Ole på en klassevenninne fra gamledager som hadde syklet hele Rallarvegen fra Haugastøl.
Flåmsbana
Etter å ha fått opp blodsukkeret, var vi igjen klare for ferden videre. Høyfrekvente lyder fra togbremser kunne høres. Plutselig dukker det grønne toget fram som trafikkerer Flåmsbana og stopper på nedsiden av hotellet. Vi rusler mot toget og får øye på Vatnahalsen holdeplass. Vi krysser sporet og befinner oss nå ved en sidebane til Bergensbanen i stedet. Toget krabber så videre oppover fjellsiden og forsvinner inn i en tunnel. Vi fortsetter samme vei og ser straks hvilken bragd toget har gjennomført opp fjellet når vi ser nedover Flåmsdalen. Et steinkast unna Myrdal skiller Rallarvegen seg og går i sikk-sakk nedover Flåmsdalen. Vi følger etter og går de siste 20 kilometerne ned til Flåm ettersom det er her vi skal overnatte. På veien møtte jeg atter en gang syklisten. Han måtte le siden han hadde brukt lengre tid enn oss, til tross for at han sykla.