Banner
Du er her: Forside / Setesdalsbanen

Setesdalsbanen

Lengde: Starter: Ender: Status:
58 km Grovane stasjon Byglandsfjord stasjon Museumsbane
Setesdalsbanen var opprinnelig en 78,33 kilometer lang smalsporet jernbanestrekning som gikk mellom Kristiansand og Byglandsfjord. Etter at jernbanen ble lagt ned i 1962, har åtte kilometer av strekningen mellom Grovane og Røyknes blitt gjenåpnet som en museumsjernbane.
< >
Tog på Setesdalsbanen
.
I 1870-årene økte etterspørselen etter tømmer som følge av at treforedlingsindustrien blomstret opp. Tømmerfløting hadde blitt forsøkt i Otravassdraget, men det ble nå et behov for en mer effektiv transportmetode. Det ble også gjort mineralfunn i Evje og Iveland. Evje Nikkelverk ble satt i drift i 1873, samt annen viktig industri langs elva som papirfabrikken i Vennesla. Det ble nå et behov for en jernbanestrekning for å transportere varene ned til Kristiansand for videre utskiping.

Banen vedtas
En jernbanekomité under Sverdrup-regjeringen så på muligheten for å bygge en tertiærbane mellom Kristiansand og Kile. Da saken ble behandlet av Stortinget, ble jernbanestrekningen til Kile vedtatt med 74 mot 37 stemmer 8. juli 1890. Sporbredden ble vedtatt 3. juli året etter. Setesdalsbanen skulle bygges med en sporvidde på 1067 millimeter. 18. juli 1902 bevilger Stortinget 570 000 kroner for å få satt i gang byggingen av jernbanen som ellers skulle finansieres med distriktsbidrag fra hver kommune.

Byggingen
Det var kong Oscar II som foretok det første spadestikket 21. juli 1891. Det ordinære arbeidet tok til ved Mosby 10. januar 1893. Strekningen Hornnes–Byglandsfjord ble påbegynt i juni 1894. 11. november samme år gikk det første toget på Setesdalsbanen fra Kristiansand til Øvre Mosby. Hunsfos Fabrikker tok i bruk banen fra 11. november 1895 fra Mosby til Vennesla etter hvert som banen ble ferdig. 26. november samme år ble banen åpnet for prøvedrift frem til Hægeland.

Setesdalsbanen åpnes
Åpningsdagen var satt til 25. november 1896. Dette var en stor festdag i Kristiansand og ved alle av banens stasjoner opp Otravassdraget. Det første toget til Byglandsfjord gikk kl. 8.15 om morgenen som returnerte Kristiansand kl. 18.30 om kvelden. Etter to dager med festkjøring, gikk det første ordinære toget 27. november.

Trafikkøkning og overskudd
Trafikkveksten på Setesdalsbanen økte jevnt etter åpningen frem til 1920 hvor banen nådde sitt toppunkt. Hele 400 000 passasjerer og omtrent 130 000 tonn med gods ble fraktet i 1919/20. Under denne perioden gikk jernbanen med overskudd nesten hvert eneste år. 15. mars 1920 ble store deler av linja mellom Røyknes og Iveland hevet som følge av byggingen av Nomeland kraftverk.

Nedgangstider
Fra 1920-årene fikk Setesdalsbanen konkurranse med rutebilene. I 1921 ble en rute mellom Kristiansand til Vennesla over Mosby åpnet. I 1924 åpnet Sødalsruta mellom Kristiansand og Kvarstein. Disse rutene i tillegg til noen flere stjal passasjertrafikken fra Setesdalsbanen. Passasjertrafikken tok seg opp igjen da det ble åpnet flere holdeplasser og satt inn bensindrevne motorvogner, men banen gikk fortsatt med underskudd. Passasjergrunnlaget ble vesentlig svekket da Sørlandsbanen ble forlenget til Kristiansand i 1938. Sørlandsbanen overtok nå passasjertrafikken på strekningen Kristiansand–Grovane og det ble sporbrudd ved Grovane stasjon som følge av forskjellige sporvidder. Passasjergrunnlaget nord for Grovane var nemlig ikke spesielt høyt og det fantes lite industri langs den øvre delen av banen.

Setesdalsbanen nedlegges
Setesdalsbanen stod nå overfor to valg. Enten måtte den legges ned eller ombygges til normalspor. Da byggingen av Iveland kraftverk startet i 1942, måtte ny trasé på fem kilometer bygges som følge av heving av vannstanden. Det ble da vurdert å bygge denne delen som normalsporet, men Samferdselsdepartementet gikk allikevel inn for at den måtte bygges smalsporet. Et 3-skinnespor i kraftstasjonens gulv ble anlagt med tanke på fremtidig normalspor. Den nye traséen stod ferdig 6. desember 1951. Debatten om en normalsporet jernbane fortsatte. Det ble også foreslått å forlenge Setesdalsbanen til Bergensbanen med påkobling enten ved Ustaoset eller Haugastøl. Da Stortinget behandlet saken, ble det flertall for å legge ned Setesdalsbanen 13. januar 1960. Selve nedleggelsesdatoen ble satt til 1. september 1962. Det ble allikevel kjørt et ekstratog dagen etter hvor alt av rullende materiell ble benyttet.

Museumsjernbane
Rivingen av traséen mellom Byglandsfjprd og Beihølen startet 3. september og foregikk frem til sommeren året etter. Mange av jernbanevognene ble brent opp, men noe av materiellet ble solgt til Sulitjelmabanen. Entusiaster fra Dansk Jernbaneklubb foreslo å la 4–5 kilometer av sporet ligge igjen fra Grovane og oppover. I 1963 ble Setesdalsbanen Hobbyklubb stiftet og året etter ble det første toget kjørt. I september 1974 vedtok klubben å endre navn til Foreningen Setesdalsbanen som nå skulle drive banen som en museumsjernbane. Noe av materiellet som tidligere hadde blitt solgt, ble tilbakeført fra Sulitjelmabanen etter den ble nedlagt i 1972. I 1978 overtok foreningen også en personvogn fra Thamshavnbanen. I 1984 overdro Vennesla kommune vederlagsfritt grunnen opp til Røyknes slik at banen kunne forlenges. I 1996 ble banen forlenget til Beihøldalen og til Røyknes 5. september 2004. Museumsjernbanen var nå åtte kilometer lang. Fra 1. januar 2006 ble Setesdalsbanen en avdeling i det konsoliderte Vest-Agder-museet IKS.

Synlige rester
Nord for Røyknes står stasjonsbygningene fortsatt ved Iveland, Hægeland og Byglandsfjord. De fleste av tunnelene mellom Røyknes og Iveland er i dag en del av Fylkesvei 57. I Iveland kraftstasjon ligger 3-skinnesporet i gulvet fortsatt. Mellom Iveland og Øvre Gåseflå er også tunnelene en del av veien. Her ligger også en del av den første traséen synlig før vannstanden ble hevet i forbindelse med kraftverkbyggingen.
Sponsor:
Bornes Camping
comments powered by Disqus