Banner
Du er her: Forside / Nesttun–Osbanen

Nesttun–Osbanen

Lengde: Starter: Ender: Status:
26 km Nesttun stasjon Os stasjon Nedlagt
Nesttun–Osbanen var en 26,3 kilometer lang smalsporet privatbane som gikk mellom Nesttun og Osøyro i Hordaland. Banen ble åpnet i 1894, men allerede nedlagt i 1935 som den første jernbanestrekningen i Norge.
< >
Stend stasjon
.
Idéen om en jernbanestrekning mellom Nesttun og Os oppstod kort tid etter at Vossebanen åpnet i 1883. Med jernbanen kunne en knytte de rike landbruksområdene i Midthordland sammen med Bergen. Prosjektet ble drevet frem av gårdbruker og distriktslege Daniel Schumann Krüger med hjelp fra ingeniør Nicolay N. Sontum som hadde byggeerfaring fra både Rørosbanen og Meråkerbanen. Søknaden om konsesjon ble sendt Stortinget i 1890. Nesttun–Osbanen skulle være en helfinansiert privatbane basert på aksjetegning. Prosjektet var allerede garantert av kapitalsterke aktører i Bergen som manufakturhandler Fredrik Georg Gade og fiskeeksportør og skipsreder Johan A. Mowinckel. Disse ville sørge for finansieringen uavhengig av hvordan det gikk med aksjetegningen som startet i 1891.

Byggingen
I mai samme år startet anleggsarbeidet. Jernbanen skulle bygges på rimeligste måte, det vil si som en tertiærbane med en sporvidde på bare 600 millimeter. Nesttun–Osbanen fikk derfor svært krappe kurver slik at det ikke ble behov for en eneste tunnel. Året etter ble det gjort vedtak om å utvide sporvidden til 750 millimeter – samme sporbredde som Urskog-Hølandsbanen og Sulitjelmabanen. Dette ville medføre at toppfarten kunne økes. Allikevel ble den ikke høyere enn 25 kilometer i timen, og forklaringen er nok at minste kurveradius var satt til 50 meter.

Åpningen
Den 26,3 kilometer lange jernbanestrekningen ble høytidelig åpnet 1. juli 1894 mellom Nesttun og Os – eller Osøyro som tettstedet heter i dag. Reisetiden ble halvert sammenliknet med dampskipstrafikken mellom Os og Bergen. I løpet av de første årene gikk banen med store underskudd. Resultatene var såpass dårlige at det ble holdt en ekstraordinær generalforsamling høsten 1902 for å avgjøre om banen skulle nedlegges. Men fra 1901 og frem til 1924 gikk Nesttun–Osbanen med overskudd. I toppåret 1918/19 fraktet banen 222 687 passasjerer og 9 048 tonn gods. En del av forklaringen til suksessen ligger nok i jernbanens plassering. Til forskjell fra de andre tertiærbanene i Norge, lå Nesttun–Osbanen i nærheten av en større by og ikke som en isolert banestump.

Nedleggelsen
På 1920-tallet ble flere bilruter etablerte mellom Os og Bergen. Disse utkonkurrerte raskt Nesttun–Osbanen i reisetid. Bussene brukte omtrent 1 time og 20 minutter, mens det tok to timer med tog. Den 21. februar 1935 vedtok en ekstraordinær generalforsamling å innstille trafikken fra 1. september samme år. Nesttun–Osbanen ble således den første jernbanestrekningen i Norge som ble nedlagt. I 1936 ble skinnegangen fullstendig revet opp og fjernet. Urskog-Hølandsbanen overtok to personvogner og syv godsvogner og annet materiell ble solgt.

Nesttun–Osbanen i dag
Nesttun–Osbanen fremstår i dag som en flott sykkelvei mellom Nesttun og Kalandseid. Resten av strekningen går til dels på sti og gang- og sykkelvei. Flere steder er traséen brutt som følge av boligbygging og jordbruk. Stasjonsbygningene ved Rådal, Stend, Fana, Ulven og Osøyro står fortsatt i dag. Siden 1987 har Osbanens venner vært aktive på Stend stasjon og har gjort stasjonsområdet om til et museum. Venterommet fremstår i dag som et utstillingslokale hvor det er mulig å se eldre film om banen. Utenfor er det opparbeidet omtrent hundre meter med jernbanespor med eldre materiell og dresiner.
comments powered by Disqus