Banner
Du er her: Forside / Flekkefjordbanen

Flekkefjordbanen

Lengde: Starter: Ender: Status:
17 km Sira stasjon Flekkefjord stasjon Nedlagt
Flekkefjordbanen var opprinnelig 72,8 kilometer lang og gikk mellom Egersund og Flekkefjord. Lengden ble redusert til 17,1 kilometer etter sammenkoblingen med Sørlandsbanen i 1943. I dag brukes Flekkefjordbanen kun til dresinsykling.
< >
Sira stasjon
.
Flekkefjordbanen var et ambisiøst og dyrt prosjekt, for traséen måtte bygges i kupert og vanskelig terreng med hele 46 tunneler. Det var særlig skepsis til banen i Egersund som fryktet at byen ville bli isolert og bare forbundet med et sidespor. De ambisiøse jernbaneplanene ble forsvart med at Flekkefjordbanen var et ledd i en langsiktig strategi med å knytte Østlandet og Vestlandet sammen. Planen var å forlenge jernbanen videre til Kristiansand via Mandal og videre til Oslo.

Byggingen
1. mars 1894 ble byggingen av den 72,8 kilometer lange Flekkefjordbanen vedtatt. Jernbanen skulle bygges smalsporet som Jærbanen med en sporvidde på 1067 millimeter. Den 1174 meter lange Ravnejuvet tunnel ble banens lengste, men også Norges lengste jernbanetunnel frem til Gravhalstunnelen på Bergensbanen stod ferdig i 1906. Byggearbeidene startet i 1897. Flekkefjordbanen ble forbundet med Jærbanen ved byggingen av Eie pens. Det innebar at den opprinnelige stasjonsbygningen i Egersund ble forbundet med et kilometer langt sidespor. Egersund stasjon ville fungere som en endestasjon ved at togene fra Stavanger måtte rygge tilbake til Eie pens før de kunne kjøre videre mot Flekkefjord.

Åpningen
1. oktober 1904 gikk det første ordinære toget på Flekkefjordbanen. Den offisielle åpningen skjedde 31. oktober samme år. Egersunderne var ikke særlig begeistret for togrutene og mente de favoriserte Flekkefjord. Morgentoget ankom nemlig Flekkefjord klokken 8.45 med retur klokken 16 samme dag. Dette var et gunstig tidspunkt for bøndene som solgte jordbruksvarene sine på torget i denne perioden. I Egersund, derimot, stoppet toget kun mellom klokken 12 og 13. Strekningen ble ikke særlig lønnsom. Toppåret var i 1906 da Flekkefjordbanen hadde hele 10 000 reisende.

Sammenkobling med Sørlandsbanen
De opprinnelige planene om å forlenge Flekkefjordbanen østover mot Mandal ble skrinlagt de Stortinget vedtok å legge Sørlandsbanen mellom Kristiansand og Stavanger etter «midtlinjealternativet» 17. november 1923. Sørlandsbanen skulle nå avskjæres fra Tronvik med tunnel til Sira og fortsette mot Kristiansand via Snartemo og Marnardal. Det ble samtidig vedtatt at Flekkefjordbanen skulle forbindes med Sørlandsbanen ved Sira stasjon. En ny forbindelseslinje på 3,2 kilometer skulle bygges mellom Sirnes og Sira.

Normalspor
I 1940 startet arbeidene med å koble Flekkefjordbanen sammen med Sørlandsbanen ved Sira. Dette forbindelsessporet ble bygget normalsporet og åpnet 17. desember 1943. Resten av strekningen frem til Flekkefjord ble omlagt til normalspor 1. mai 1944. For å redusere kostnadene, ble den opprinnelige traséen med kurver og tunneler beholdt. For å håndtere bredere vogner, ble ballasttykkelsen i tunnelen senket med 20 centimeter. Dette medførte at kun motor- og godsvogner kunne trafikkere strekningen, ikke ordinære personvogner. Det 4,1 kilometer lange sporet mellom Sirnes og Tronvik ble nedlagt 1. mai 1944. I 1946 ble traséen ombygget til bilvei hvor dagens E39 går.

Nedleggelse
Flekkefjordbanen var nå en 17,1 kilometer lang sidelinje til Sørlandsbanen. I 1990 ble togtrafikken innstilt. 1. januar årer etter ble Flekkefjordbanen nedlagt. 7. august 2015 ble Flekkefjordbanen fredet ved forskrift av Riksantikvaren. Det var særlig de ingeniørtekniske utfordringene og den håndverksmessige utførelsen av anlegget som var grunnlaget for fredningen. I dag er det mulig å leie dresin i Flekkefjord og sykle opp til Bakkekleivi holdeplass.
Sponsor:
Flekkefjordbanen