Banner
Du er her: Forside / Bratsbergbanen

Bratsbergbanen

Lengde: Starter: Ender: Status:
47 km Eidanger stasjon Nordagutu stasjon Operativ
Bratsbergbanen er i dag definert som den 47 kilometer lange strekningen mellom Hjuksebø og Eidanger. Strekningen ble opprinnelig bygget for å effektivisere Norsk Hydros transport av kunstgjødsel fra Notodden til Herøya.
< >
Skien stasjon
.
I 1912 hadde Sam Eyde og Kristian Birkeland åpnet en kunstgjødselfabrikk i Rjukan gjennom sitt selskap Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab. Transporten ut til utskipningshavna på Herøya ble kompleks. Først måtte kunstgjødselet fraktes langs to separate jernbanestrekninger som ble forbundet med hverandre ved hjelp av en jernbaneferge på Tinnsjø. Transporten ble utført av Norsk Transportaktieselskap. Den første linja er i dag definert som Rjukanbanen som gikk mellom Mæl og Rjukan. Den siste er Tinnosbanen som opprinnelig gikk mellom Tinnoset og Notodden. Fra Notodden ble gjødselet fraktet videre på lektere langs Telemarkskanalen gjennom en rekke sluser før lasten endte på Herøya.

Effektiviseringsbehov
I 1916 hadde Eyde og Birkeland planer om å åpne Rjukan II, det andre byggetrinnet av kunstgjødselsfabrikken i Rjukan. Det hastet nå å få på plass et mer effektivt transportsystem. Stortinget gjorde derfor et hastevedtak 25. juli 1913 om byggingen av en jernbanestrekning mellom Nordagutu og Eikonrød i Skien. 9. juli 1908 hadde det allerede blitt gjort vedtak om byggingen av en forbindelseslinje mellom Notodden og Hjuksebø for å knytte Rjukanbanen sammen med det nasjonale jernbanenettet. Norsk Hydro bidro til byggingen av strekningen til Eikonrød som ble kalt for Bratsbergbanen. Selskapet Tinnoset–Porsgrundbanen ble opprettet hvor staten eide 55 prosent og Norsk Hydro det gjenstående. Dermed ble det mulig å transportere gjødselet på jernbanevogner hele veien fra Rjukan til Skien. 4. desember 1916 ble strekningen frem til Eikonrød tatt i bruk, men ordinær drift startet 17. desember 1917. Den høytidelige åpningen skjedde ikke før 9. februar 1920. Fra 1. juli samme år ble Tinnosbanen offisielt en del av Bratsbergbanen. Fra 1. juli 1923 ble strekningen mellom Porsgrunn og Skien tillagt Bratsbergbanen.

Nedleggingstruet
1. juli 1955 tok staten over Bratsbergbanen i form av NSB. Høsten 2000 la NSB ned persontrafikken. Timetoget Bratsbergbanen AS tok over trafikken ved hjelp av brukte dieselmotorvogner som var innkjøpte fra Sverige. Selskapet ble nedlagt i november samme år, men da overtok NSB på nytt persontrafikken og materiellet. NSB fortsatte derfor å kjøre dieseltog på Bratsbergbanen til tross for at jernbanestrekningen var elektrifisert. I 2004 ble det bygget et nytt sidespor til Notodden kollektivterminal på 800 meter som ble ny endestasjon. Tanken var å knytte jernbanen nærmere kollektivknutepunktet. Samme år ble stasjonene Hoppestad, Valebø, Dalsvatn, Holtsås, Hjuksebø, Trykkerud, Tveitan, Tinnegrend og Notodden nedlagte. I 2008 ble Bratsbergbanen definert som strekningen mellom Hjuksebø og Eidanger i følge Jernbaneverket.

Økt satsing
10. august 2015 ble dieseltogene byttet ut med elektriske motorvogner av typen 69. Ettersom sidesporet til kollektivterminalen ikke er elektrifisert, stoppet togene på den gamle jernbanestasjonen som ble nedlagt i 2014. 8. desember 2015 vedtok Stortinget å elektrifisere den siste delen frem til kollektivterminalen og øke satsingen på Bratsbergbanen.
comments powered by Disqus