Banner
Turkart
Kontakt
Nettbutikk
Lukk
LukkLukk Innstillinger
Vis jernbanelinje
Vis stasjoner
Vis bilder
Normal Gråtoner Satelitt
Du er her: Forside / Urskog-HølandsbanenHistorie

Urskog-Hølandsbanen

Lengde: Starter: Ender: Status:
57 km Sørumsand stasjon Skulerud stasjon Museumsbane
Urskog-Hølandsbanen var en 57 kilometer lang smalsporet jernbanestrekning fra Sørumsand til Skulerud i Aurskog-Høland kommune. Strekningen var den siste gjenværende jernbanestrekningen i Norge med en sporvidde på 750 millimeter og som ble drevet av damp. I dag har 3,2 kilometer av jernbanen blitt gjenoppbygget mellom Sørumsand og Fossum hvor det kjøres museumstog.
Sørumsand stasjon. Foto: Anders B. Wilse/Norsk Folkemuseum
Sørumsand stasjon. Foto: Anders B. Wilse/Norsk FolkemuseumOffentlig eiendom
Stormannen og skogeieren Anders Olai Haneborg hadde i slutten av 1800-tallet kjøpt opp flere sagbruk og skogeiendommer over hele Østlandet. I 1890-årene nådde forretningene hans et høydepunkt og han ønsket seg bedre fraktmuligheter for tømmer, spesielt til hans tresliperi ved Funnefoss. Han tok derfor initiativ til å søke om konsesjon og statsbidrag for å anlegge jernbane, først for strekningen Bingsfoss–Bjørkelangen. Det ble søkt om at Staten dekket halvparten av anleggskapitalen. Resten av beløpet hadde Haneborg skaffet ved hjelp av lokal privat og kommunal kapital. Søknaden ble innvilget og strekningen frem til Bjørkelangen ble anlagt av selskapet Urskogbanen som åpnet 14. november 1896. Et annet selskap, Hølandsbanen, anla banen videre fra Bjørkelangen til Skulerud som åpnet 15. desember 1898. Disse selskapene slo seg sammen til Urskog-Hølandsbanen. Hele strekningen ble ytterligere forlenget fra Bingsfoss til Sørumsand etter et stortingsvedtak og ble satt i drift 7. desember 1903.

Tertiærbane
Urskog-Hølandsbanen ble bygget på rimeligste måte, det vil si som en tertiærbane med sporvidde på 750 millimeter. På folkemunne ble jernbanestrekningen kalt for «Tertitten». Det var utelukkende damptog som trafikkerte strekningen. Selv om jernbanen ble bygget for frakt av gods, og da særlig tømmer, fikk den også noe persontrafikk. Etter åpningen gikk det to tog daglig mellom Bingsfoss og Bjørkelangen. Etter forlengelsen til Skulerud i 1898, ble det kjørt ett tog daglig mellom Skulerud og Bjørkelangen og to tog daglig mellom Bjørkelangen og Bingsfoss. I 1937 nådde Urskog-Hølandsbanen sin storhetstid, da hele fem tog kjørte daglig mellom Sørumsand og Bjørkelangen og tre tog daglig mellom Bjørkelangen og Skulerud. Det ble også kjørt turisttrafikk med korrespondanse med D/S «Turisten». Reisen ble kalt for «Den store rundreisen» og ble gjennomført med tog fra Oslo til Sørumsand med bytte til Urskog-Hølandsbanen. Ved Skulerud gikk ferden videre med dampskip ned Haldenkanalen til Tistedal og med tog tilbake til Oslo.

Nedgangstider
NSB overtok driften av jernbanen 1. januar 1945. I mars 1947 ble jernbanestrekningen omdøpt til Aurskog-Hølandsbanen. På samme tid gikk trafikkgrunnlaget betydelig ned. På mange av de andre sidelinjene i Norge ble hastigheten økt ved at det ble satt inn motorvogner. Dette skjedde ikke på Urskog-Hølandsbanen. Grunnet lav hastighet og behov for omlastning av gods på Sørumsand stasjon som følge av at banen var smalsporet, mistet Urskog-Hølandsbanen trafikk over til veiene. Dette medførte at jernbanen ble nedlagt 1. juli 1960 som følge av underskudd.

Museumsjernbane
I 1961 ble andelslaget Urskog-Hølandsbanen stiftet med frivillig og ulønnet arbeidskraft for å sikre Urskog-Hølandsbanen for fremtiden. Tre kilometer av jernbanen ble overtatt utenfor Sørumsand i tillegg til et par damplokomotiver og noen vogner. I 1966 kunne det første veterantoget kjøre på den gjenværende skinneresten. I 1987 ble jernbanestrekningen forlenget frem til Sørumsand som følge av en dugnadsinnsats. Den offisielle åpningen med gjenoppbygget stasjonsbygning skjedde to år senere. Anlegget er i dag fredet og driften overtatt av Akershusmuseet. Foreningen Aurskogbanen jobber for tiden med å reetablere ytterligere 450 meter med spor for dresinkjøring ved Finstadbru stasjon og håper på sikt å forlenge strekningen frem til Killingmo.

Synlige spor
Det finnes mange rester etter Urskog-Hølandsbanen ved Bjørkelangen. Den gamle stasjonsbygningen er bevart og huser i dag turistkontor, kafé og en butikk. Den gamle lokstallen og et vanntårn finnes også i nærheten. Finstadbru stasjon er også bevart etter at et sagbruk overtok bygningen etter nedleggelsen. Bygningen er i dag restaurert av foreningen Aurskogbanen. Mange av de gjenværende stasjonsbygningene ble brukt til brannøvelser og deretter revet etter nedleggelsen. På Skulerud står den gamle lokstallen, og her har også hundre meter med spor på stasjonsområdet blitt gjenoppbygget. Lokomotivet «Urskog» med gamle vogner fra Urskog-Hølandsbanen kjører i dag fast sommerrute på en kort strekning ved jernbanemuseet i Hamar. Hit har også den gamle stasjonsbygningen til Killingmo blitt flyttet.