Banner
Du er her: Forside / Gardermobanen

Gardermobanen

Lengde: Starter: Ender: Status:
64 km Oslo S Eidsvoll stasjon Operativ
Gardermobanen er Norges eneste høyhastighetsbane. Den 64 kilometer lange strekningen mellom Etterstad og Eidsvoll ble bygget i forbindelse med åpningen av den nye hovedflyplassen på Gardermoen i 1998. Strekningen ble også bygget for å få på plass et nytt dobbeltspor mellom Oslo og Eidsvoll for fjerntogene til Trondheim og regiontogene til Lillehammer.
< >
Gardermobanen
.
Den 8. oktober 1992 kom stortingsvedtaket om etablering av en ny hovedflyplass på Gardermoen. Tog skulle bli det primære transportmiddelet til flyplassen og en høyhastighetsbane skulle derfor bygges. 24. november ble NSB Gardermobanen AS etablert som fikk ansvaret for byggingen av den 64 kilometer lange strekningen. I 1994 startet utbyggingen av jernbanen samt den 14,6 kilometer lange Romeriksporten mellom Etterstad og Lillestrøm som skulle bli Norges lengste jernbanetunnel.

Omfattende lekkasjer
I 1997 ble det oppdaget store lekkasjer i Romeriksporten. Vannstanden i Lutvann og Puttjern sank dramatisk og setningsskader oppstod på flere hus i Hellerud bydel. Norges vassdrags- og energiverk (NVE) satte strenge maksverdier for hvor mye vann som kunne lekke ut. I løpet av høsten samme år ble det forsøkt å tette igjen lekkasjene med tetningsstoffet Rhoca-Gil. Dette arbeidet ble raskt stanset da det ble gjort kjent at middelet medførte utslipp av det kreftfremkallende stoffet akrylamid i tunnelvannet. Dette skapte store forsinkelser og økte byggekostnader for Romeriksporten.

Åpningen
10. juni 1998 vedtok NSB-styret å utsette ferdigstillelse av Romeriksporten som følge av lekkasjeproblemene og for å innfri kravene til NVE. Allikevel ble strekningen mellom Lillestrøm og Eidsvoll åpnet for ordinær togtrafikk i august samme år som følge av åpningen av hovedflyplassens 8. oktober. Togene fikk holde en maksimal hastighet på 160 kilometer i timen på den nye strekningen og benyttet Hovedbanens trasé mellom Lillestrøm og Oslo for å omgå Romeriksporten. 22. august 1999 ble Romeriksporten tatt i bruk og hele Gardermobanen ble dermed offisielt åpnet.

Omorgansering
Den opprinnelige intensjonen var at Gardermobanen skulle bli bedriftsøkonomisk lønnsom. Da dette ikke ble en realitet, vedtok Regjeringen i juni 2000 at Jernbaneverket skulle overta NSB Gardermobanen AS' infrastruktur. Året etter skiftet NSB Gardermobanen AS navn til Flytoget AS. Stortinget besluttet at dette selskapet skulle etableres som et eget statsaksjeselskap direkte underlagt Samferdselsdepartementet fra 1. januar 2003. I juni samme år fikk Flytoget tillatelse til å kjøre i 210 kilometer i timen, noe som reduserte kjøretiden mellom Oslo og Gardermoen til 19 minutter. Våren 2015 la Flytoget inn en bestilling på åtte nye togsett fra den spanske fabrikken CAF som etter planen skal settes i trafikk i 2018. Flytogets intensjon er at hastigheten skal økes med de nye togene ettersom de har en topphastighet på 250 kilometer i timen.

Gamle Gardermobanen
Gardermoen hadde faktisk jernbaneforbindelse lenge før åpningen av Gardermobanen. Haueseter–Gardermobanen ble åpnet 13. juni 1941 og var en sidebane til Hovedbanen mellom Hauerseter og Gardermoen. Den 6,7 kilometer lange strekningen ble benyttet av lokal industri og den militære flystasjonen på Gardermoen. Mesteparten av strekningen er i dag revet som følge av utbygging av den nye hovedflyplassen og utbedring av E6.
comments powered by Disqus