Banner
Du er her: Forside / Tinnosbanen

Tinnosbanen

Lengde: Starter: Ender: Status:
49 km Tinnoset stasjon Hjuksebø stasjon Nedlagt
Tinnosbanen ble opprinnelig bygget for å frakte kunstgjødsel fra Norsk Hydros anlegg i Rjukan til Notodden for videre transport på lektere til kysten. Jernbanestrekningen ble senere innlemmet i Bratsbergbanen og ble således tilknyttet det nasjonale jernbanenettet. Etter at Norsk Hydro avviklet produksjonen av kunstgjødsel i Rjukan i 1991, ble Tinnosbanen nedlagt.
< >
D/F Rjukanfos ved Tinnoset
.
Den industrielle revolusjonen hadde kommet til Norge. Sam Eyde og Kristian Birkeland hadde etablert Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab i 1905 som blant annet bygget gjødselsfabrikken i Rjukan basert på deres lysbueteknologi. Metoden krevde mye energi og Vemork kraftstasjon ble bygget for å forsyne anlegget. Det ble et behov for å transportere kunstgjødselet til kysten og videre ut til markedene. Stortinget vedtok derfor at transportanlegget skulle bygges mellom Rjukan og Notodden. Dette systemet ble komplisert. Det ble bestående av to separate jernbanestrekninger som ble forbundet med hverandre ved hjelp av en jernbaneferge. Transporten ble utført av Norsk Transportaktieselskap. Den første linja er i dag definert som Rjukanbanen som gikk mellom Mæl og Rjukan. Den siste er Tinnosbanen som opprinnelig gikk mellom Tinnoset og Notodden. Fra Notodden ble gjødselet videre transportert på lektere langs Telemarkskanalen gjennom en rekke sluser før lasten endte i Skien. Det første godstoget kjørte fra Notodden til Tinnoset 18. februar 1909, men selve den offisielle åpningen skjedde 9. august samme år. Begge linjene ble elektrifiserte 11. juli 1911 og ble Norges første elektrifiserte normalsporede strekning.

Effektivisering
Det opprinnelige transportsystemet fremstod som en flaskehals og var ikke særlig effektivt. Norsk Hydro så behovet for en sammenhengende jernbanelinje mellom Notodden og Skien. 25. juli 1913 vedtok Stortinget byggingen av en jernbaneforbindelse mellom Nordagutu og Eikonrød i Skien. 9. juli 1908 hadde det allerede blitt gjort vedtak om byggingen av en forbindelseslinje mellom Notodden og Hjuksebø før å knytte Rjukanbanen sammen med det nasjonale jernbanenettet. Norsk Hydro bidro til byggingen av strekningen til Eikonrød som ble kalt for Bratsbergbanen. Selskapet Tinnoset–Porsgrundbanen ble opprettet hvor staten eide 55 prosent og Norsk Hydro det gjenstående. Dermed ble det mulig å transportere gjødselet på jernbanevogner hele veien fra Rjukan til Skien. Den offisielle åpningen skjedde 17. desember 1917. Tinnosbanen ble innlemmet i denne strekningen slik at Bratsbergbanen nå strakk seg helt opp til Tinnoset. Den 54 kilometer lange lektertransporten mellom Skien og Notodden ble avviklet. Fra 1. juli 1955 ble Bratsbergbanen en ren statsbane. I 2008 ble Tinnosbanen definert som strekningen mellom Tinnoset og Hjuksebø i følge Jernbaneverket.

Haber-Bosch-prosessen
I 1929 ble den tyske Haber-Bosch-prosessen tatt i bruk for industriell fremstilling av ammoniakk. Denne gassen er svært løselig i vann og ble den nye ingrediensen for produksjon av kunstgjødsel. Den nye metoden medførte en sterk økning i produksjonen og Norsk Hydro fikk behov for nye tankvogner og en ny jernbaneferge. I 1934 startet Norsk Hydro produksjonen av tungtvann i Hydrogenfabrikken i Vermork vest for Rjukan. Tungtvannet ble i tillegg til ammoniakken transportert i tankvogner på jernbanefergene over Tinnsjø. I 1942 ble det kjent at det var mulig å fremstille plutonium i reaktorer med tungtvann, noe som bekymret de allierte. Vemork og Rjukan ble bombet av amerikanerne i 1943 og jernbaneferga D/F Hydro ble senket natt til 20. februar 1944.

Nedleggelse og fredning
Nye fabrikker ble bygget nærmere kysten og produksjonen i Rjukan ble trappet ned. Den 1. januar 1991 ble persontrafikken nedlagt på Tinnosbanen. Godstrafikken opphørte 5. juli samme år etter at Norsk Hydro avviklet mesteparten av produksjonen på Rjukan. 17. juni 2008 anbefalte Riksantivaren at Rjukanbanen, Tinnsjøferjene og Tinnosbanen skulle tas opp i den tentative listen til UNESCOs verdensarvliste. 9. august 2009 fylte begge linjene 100 år, noe som ble feiret med kjøring av veterantog fra Notodden til Rjukan og fergetransport med D/F Storegut. Den 22. desember 2011 vedtok Riksantikvaren fredning av hele Tinnosbanen. Den 30. januar 2014 ble verdensarvsøknaden ferdigstilt og overlevert UNESCO. 5. juli 2015 ble Tinnosbanen oppført på UNESCOs verdensarvliste som en del av Rjukan-Notodden industriarv. Tinnosbanen som har blitt utsatt for kobbertyveri. Nesten hele kjøreledningen er i dag fjernet.
comments powered by Disqus