Banner
Du er her: Forside / Nordlandsbanen

Nordlandsbanen

Lengde: Starter: Ender: Status:
729 km Trondheim S Bodø stasjon Operativ
Nordlandsbanen er Norges lengste jernbanestrekning som går mellom Trondheim Sentralstasjon og ender i Bodø i Nordland. Jernbanestrekningen er ikke elektrifisert og har en total lengde på 729 kilometer. Den tyske okkupasjonsmakten sørget for at Nordlandsbanen ble åpnet raskere enn planlagt under den andre verdenskrig.
< >
Trondheim Sentralstasjon
.
Den komplette Nordlandsbanen slik vi kjenner den i dag ble ikke ferdigstilt før i 1962. Strekningen ble gradvis åpnet lengre og lengre nordover i flere etapper. I 1881 fantes det allerede en jernbanestrekning mellom Trondheim og Hell i Nord-Trøndelag som var en del av Meråkerbanen. I Dunderdalen fantes det også en privat isolert industribane mellom Tverrånes og Storforshei som åpnet i 1904. Nordlandsbanen hadde to sidelinjer som er nedlagte i dag, nemlig Namsosbanen mellom Grong og Namsos og Sulitjelmabanen mellom Finneid og Fagerli. Tyskerne hadde planer om å forlenge jernbanen helt frem til Kirkenes under andre verdenskrig, men besluttet i senere å la den ende i Narvik. Denne forlengelsen ble aldri fullført.

Gradvise utvidelser
I 1873 kom det aller første Stortingsvedtaket om byggingen av strekningen mellom Trondheim og Hell som senere ble en del av Meråkerbanen. Vedtakene som vedrørte selve Nordlandsbanen fulgte i årene etter. Først ble strekningen Hell–Sunnan vedtatt 1. mars 1894. Deretter fulgte nye vedtak 10. juli 1908 for strekningen Sunnan–Grong og 17. november 1923 for strekningen Grong–Bodø. Selve ferdigstillelsen av de forskjellige delstrekningene skjedde ved gradvise utvidelser som foregikk i 19 etapper dersom en medregner strekningen Trondheim–Hell. De viktigste utvidelsene med åpningsdatoer var fram til Sunnan 15. november 1905 (134 km), Storforshei 15. mai 1942 (523 km), Fauske 1. desember 1958 (674 km) og Bodø 1. februar 1962 (729 km). Ved Gullsmedvik og Storforshei ble Nordlandsbanen koblet sammen med den eksisterende industribanen Dunderlandsbanen i 1942. Selve den offisielle åpningen av Nordlandsbanen ble foretatt av kong Olav 7. juni 1962.

Blodig utvidelse
Store deler av Nordlandsbanen nord for Mosjøen ble bygget av den tyske okkupasjonsmakten under andre verdenskrig. Hitler ga de eksisterende byggeplanene svært høy prioritet og startet arbeidet i et rekordtempo. Tusenvis av sovjetiske, polske og jugoslaviske krigsfanger ble satt inn for å ferdigstille jernbanestrekningen som var planlagt helt frem til Kirkenes. Hitler revurderte senere planene og ønsket å bygge jernbanen frem til Narvik i stedet med åpning i juni 1945. Denne strekningen har blitt omtalt som Polarbanen. Omtrent 30 000 arbeidere ble satt inn langs den planlagte strekningen, hvorav 13 400 var krigsfanger. Arbeidsforholdene for fangene har blitt beskrevet som forferdelige. Tusenvis døde som følge av elendige forhold i fangeleirene. Det finnes få historiske skildringer av de mange fangeleirene som ble bygget langs strekningen, trolig som en fortielse av norske myndigheter i etterkrigstiden.

Polarbanen
Da okkupasjonen av Norge opphørte etter krigens slutt, hadde tyskerne kun ferdigstilt jernbanen frem til Storforshei. Videre nordover mot Narvik fantes det kun et lappeteppe av halvferdige delstrekninger samt en rekke tunneler og bropartier. All videre utbygging av Polarbanen mellom Fauske og Narvik opphørte og deler av strekningen ble senere omgjort til ny riksvei. Da Nordlandsbanen ble forlenget fram til Bodø i 1962, ble det et politisk mål om at den påbegynte Polarbanen skulle ferdigstilles, men planene ble aldri fulgt opp i Stortingsvedtak. I dag finnes det synlige rester av flere tunneler, bropartier og traséer mellom Fauske og Drag i Tysfjord. De eneste konkrete fremtidsplanene for Nordlandsbanen i dag er en elektrifisering av jernbanen mellom Trondheim og Steinkjer.
comments powered by Disqus