Banner
Du er her: Forside / Bergensbanen / Finse–Hallingskeid

Finse–Hallingskeid

Distanse: Tidspunkt: Terreng: Nivå:
21 km Grusvei Lett
Eller rettere sagt Hallingskeid - Finse. Denne etappen ble faktisk tilbakelagt i motsatt retning ettersom vi ønsket å spise middag på hotellet da vi kom frem.
< >
Nedlagt tunnel
.
Etter den vellykkede ferden fra Haugastøl til Finse tre uker tidligere, ble denne bestilt umiddelbart etterpå. Vi var heldige og fikk miniprisbilletter til 199 kroner begge veier. Været klaffet også, for snøen hadde enda ikke lagt seg skikkelig selv om det begynte å bli sent på året. Vi var de eneste passasjerene som gikk av morgentoget på denne ubemannede stasjonen 1110 meter over havet. Det var knapt en sky på himmelen og høsten hadde satt tydelige farger på det kuperte terrenget. Det var nysnø på alle omliggende høyder. Rallarvegen var i en helt annen forfatning i dette området og kunne i beste fall nås med en terrengbil. Det var allikevel ikke så mange valgmuligheter for oss å ta stilling til, enten videre langs jernbanen mot Myrdal eller tilbake til Finse.

Jevn stigning
Veien ble straks mye smalere rett etter vi forlot Hallingskeid. Høst ble til vinter etter hvert som vi kom lengre opp i høyden. Veien ble delvis snødekt, men det var enda en stund til isen ville legge seg på de små innsjøene vi passerte på høyre side av oss. Da vi ankom Låghellervatnet etter halvannen time, møtte vi på Bergensbanen. Vi tok en kort matpause i en steinrøys og nøt utsikten over det store vannet.

Nedlagt trasé
Vi hadde enda ikke nådd toppen ettersom det fortsatt gikk i oppoverbakker. Veien var nå mer eller mindre dekket av snø. Ved Taugevatn fikk vi øye på jernbanespor som kom ut av en avsperret tunnel. Det var tydelig at vi hadde møtt på en nedlagt del av Bergensbanen. Jeg ble litt skuffet over at vi hadde passert tunnelens andre åpning uten å legge merke til den. Det hadde jo vært mer interessant å gå i selve tunnelen enn over høyden. Vi fulgte den gamle traséen et stykke til vi ankom Taugevatn, Bergensbanens høyeste punkt på 1301 meter over havet før Finsetunnelen ble bygget. Her passerte vi også Taugevatn vokterbolig og et par dresiner.

Finse
Ferden videre mot Finse gikk langs den nedlagte jernbanetraséen. Vi ble forbikjørt av et par syklister som hadde våget seg ut på den snødekte veien og et par som kjørte dresin på skinnene. Vi vurderte å spasere rett på skinnegangen for å få med oss et par tunneler, men avstod da det var atskillig lettere å gå på grusvei. Da klokken begynte å nærme seg 17, fikk vi øye på en liten bebyggelse i horisonten. Vi nærmet oss Finse. På veien ned fikk vi Finsenuten på venstre side av oss. Vi tok turen innom hotellet, men fant ut at det var slutt på middagsserveringen. Vi fikk hotellet til å ringe bort til Finsehytta et par hundre meter lenger borte i håp om at de hadde mat. Vi endte derfor opp med dagens middag på hytta i stedet akkompagnert med en IPA fra Finses eget mikrobryggeri, Finse 1223. Vi tok så kveldstoget tilbake til Oslo.
Sponsor:
comments powered by Disqus