Banner
Du er her: Forside / Kongsvingerbanen / Skarnes–Kongsvinger

Skarnes–Kongsvinger

Distanse: Tidspunkt: Terreng: Nivå:
25 km Stier, grusveier og asfalt Middels
Vi fulgte en grusvei langs Glomma de tre første kilometerne fra Skarnes. Deretter fulgte vi fylkesveien frem til Galterud hvor vi passerte to nedlagte stasjoner. Det ble en liten bomtur da vi forsøkte å følge en skogsvei de siste kilometerne frem til Kongsvinger.
< >
Tog på bru
.
Det var ikke spesielt varmt da vi steg av toget denne søndagsformiddagen. Himmelen var grå og det var lett bris. Storm hadde varslet hele 9 varmegrader og sol, noe som ikke helt stemte. Vi hadde med oss både lue og ekstra klær, så det spilte i grunnen ikke så stor rolle.

Elvelangs
Første del av strekningen gikk på en grusvei langs Glomma. Elva var dekket av is, men den var ikke spesielt tykk. Flere steder hadde isen brutt opp hvor vannet steg frem og dannet små dammer.
– Gå ut på isen slik at jeg kan ta en bilde av deg, sa jeg til Sita.
Hun nektet og valgte å være landkrabbe i stedet.

Bomskudd
Elveveien var gjørmete og vanskelig å gå på. Det tok ikke lang tid før Sita var våt på beina. Jeg hadde heldigvis tatt på meg de vanntette trekkingskoa mine, men de så ikke særlig pene ut etter en kilometer i gjørma.
– Se, et tog!
Jeg tok entusiastisk fram kameraet for å ta et bilde. Det var en gylden mulighet, for ved siden av oss gikk nemlig Kongsvingerbanen parallelt med grusveien. Det gikk imidlertid ikke så bra, for kameraet slo seg vrang og gikk i videomodus. Sita hadde ikke rukket å ta opp kameraet enda, så hun hadde ingen muligheter til å bidra som spontanfotograf. Toget suste forbi og det ble ingen bilder. Vi fortsatte på grusveien som nå krysset jernbanen og fortsatte opp til fylkesveien.

Sagbruk
Fylkesveien var heldigvis ikke spesielt trafikkert. Vi skulle følge den seks kilometer frem til dagens første post, nemlig den nedlagte Sander stasjon. På veien passerte vi et sagbruk på høyre side av oss. Trelasten stod stablet på store paller. Det er liten tvil om at tømmer er en viktig næring i dette området. Glomma har jo helt siden 1600-tallet blitt brukt til tømmerfløting. Idet vi passerte sagbruket, tutet toget. Jeg tok raskt opp kameraet og zoomet inn mot jernbanen som denne gangen lå litt lengre unna. Det var et grønt svensk togsett som suste forbi. Atter en gang slo kameraet seg vrang og jeg fikk ikke tatt et eneste bilde, men det gjorde Sita. Hun hadde allerede knipset flere serier med bilder og var heldigere med utstyret enn det jeg var.

Sander stasjon
– En rev!
Sita hadde oppdaget en død rev i veikanten. Det var ikke noe vakkert syn. Den manglet øyner og innvollene tøt ut fra buken. Det ødela allikevel ikke matlysten vår, for nå begynte vi å bli sultne. Kanskje vi fant et busskur hvor vi kunne sette oss ned? Vi fant en nedlagt stasjon i stedet. Utenfor Sander stasjon holdt to menn på å losse en tilhenger. De kikket mistenktsomt på oss da vi ruslet opp mot perrongen. Det gule bygningen i sveitserstil fra 1862 var vakker. Veggen langs treperrongen hadde utskårne ornamenter og et tak som stakk en meter ut over veggen, typiske trekk for denne stilarten. Vi satte oss ned på en benk som stod inntil veggen. Det ble frem med omeletten og termosen med kaffe. Plutselig slo bjellene. Bommene var på vei ned ved planovergangen et steinkast unna. Jeg tok fram kameraet. Denne gangen skulle jeg få det til. Toget gjorde et lite tut før det suste forbi i høy hastighet. Det ble nok Sita som stakk av med fotoseieren denne gangen også, for jeg fikk atter en gang satt kameraet i vranglås.

Galterud stasjon
Etter en halvtime var vi i gang igjen. Vi måtte følge fylkesveien nye seks kilometer til vi ankom den nedlagte Galterud stasjon. Rett før vi ankom stasjonen, krysset vi elva Mellandsåa. Sola hadde nå kommet fram og speilet seg i vannoverflaten. Det hadde også blitt betydelig varmere ute. Sita tok av seg lua og jeg knøt jakka rundt livet. Vi fikk øye på den brunbeige murbygningen. Stasjonsbygningen til Galterud virket kjedelig, så vi gjorde kun et kort stopp for å planlegge ruta videre. Jeg hadde ikke med meg papirkart denne gangen, så appen til UT.no ble redningen. Dessverre var det ikke lett å få øye på stiene vi skulle følge videre til Kongsvinger. Det gikk nemlig noen turstier og skogsveier et stykke opp i terrenget som vi muligens kunne følge.

Blinkskudd
Vi tok av på en mindre vei som gikk rett sør for stasjonen og krysset jernbanen under ei bru.
– Sporvekselen, utbrøt Sita.
Da vi gikk under brua ble sporvekselen aktivisert. Var det et tog på vei? Vi stod på et perfekt sted for å drive trainspotting. Stedet var idyllisk med ei lita elv som rant nær veien og under brua. Denne gangen rakk ikke Sita å klargjøre kameraet, men det gjorde jeg. Endelig hadde jeg klart å ta et togbilde.

Skyrud Demenssenter
På veien passerte vi et idyllisk hus med utskårne ornamenter over inngangen. Hagen hadde tre forskjellige fontener. På andre siden av veien lå det en mindre pen bygning. Der lå Skyrud Demenssenter. Jeg og Sita begynte å snakke om eldreomsorg og det å få en verdig død. Mens vi ruslet bortover og diskuterte, steg sola plutselig fram og den gule åkeren lyste opp. De mørke skyene over skapte en spesiell kontrast. Vi måtte stoppe for å ta noen bilder, for dette var virkelig vakkert.

Bomtur
Vi kom fram til skogsveien vi skulle følge videre til Kongsvinger. Den var dekket av is. Burde vi følge fylkesveien i stedet? Vi prøvegikk noen meter og fant ut at det var mulig å fortsette. Det begynte å skumre og vi måtte fokusere på å komme fram. Den første kilometeren ble relativt enkel å følge. Deretter gikk det stadig i oppoverbakker og det ble glattere og glattere. Vi bestemte oss for å ta en sjokoladepause når vi nådde toppen av bakken. Overraskelsen ble stor når vi faktisk nådde den, for da ble det nemlig full stopp. Det var slutt på veien og stiene videre til Kongsvinger var fullstendig nedsnødde. Ingen av oss hadde særlig lyst til å snu, for vi hadde brukt minst en halvtime på ferden opp. Sita fant ut at det gikk an å fortsette ved å tråkke i noen gamle fotspor. Det ble tungt å vasse i den dype snøen. Jeg tok opp kartet og fant ut at stien gikk i en helt annen retning enn dit vi skulle. Vi gikk tilbake til veien og fant heldigvis en ny sti som gikk i retning av fylkesveien nedover i terrenget. I løpet av 20 minutter hadde vi kommet oss trygt ned til veien og Glomma. Vi kunne nå ta vår velfortjente sjokoladepause.

Telegrafen
Det begynte å mørkne. Sita var den eneste av oss som hadde refleks, så det var tryggest at hun gikk først. Heldigvis kom vi inn på en gang- og sykkelvei vi kunne følge i stedet. Vi kom endelig frem til Kongsvinger og var nå fast bestemt på å finne et sted for å spise og drikke øl. Vi tok frem mobilene våre og søkte i hver våre apper, jeg med Tripadvisor og Sita med Untappd. Flere alternativer dukket opp, men de lå alle på nordsiden av byen. Vi krysset elva og gikk inn på puben Telegrafen som hadde både pizza og mikrobrygg. Bartenderen ble interessert i Skinnelangs-prosjektet da jeg fortalte ham om dette. Skinnelangs var visst noe han skulle sjekke ut når han kom hjem. Jeg og Sita ble sittende en god stund mens vi sjekket inn nye øl i appen Untappd. Vi valgte derfor å ta det aller siste toget hjem som gikk 22.34.
comments powered by Disqus