Banner
Du er her: Forside / Bergensbanen / Geilo–Haugastøl

Geilo–Haugastøl

Distanse: Tidspunkt: Terreng: Nivå:
23 km Aslfalt Middels
Ferden går stort sett langs Riksvei 7, men det vakre Hallingskarvet og Ustavatnet veier opp for denne ulempen. Det finnes allikevel noen avstikkere på grusvei mellom flere hyttefelt. Pizzaen til Haugastøl turistsenter er en fin premie ved etappens endepunkt.
< >
Hallingskarvet
.
Etter å ha spist frokost ved Øen Turistsenter, fulgte jeg Aria til togstasjonen som reiste hjem til Oslo. Jeg måtte derfor gå denne etappen alene. Vannflaskene var fyllt opp og jeg hadde en ekstra matpakke i beredskap.

Langs autovern
Fra Geilo stasjon fortsatte jeg på en stikkvei litt lenger nord for riksveien. Jeg ville unngå denne trafikkerte veien mest mulig. Da jeg kom ned til riksveien var det heldigvis gang- og sykkelsti et stykke videre før jeg måtte gå langs autovern. Jeg forsøkte å gå på venstre side så langt det var forsvarlig, men valgte høyre side ved flere svinger ettersom det var mulig å gå i grøfta. Det føltes tryggere, spesielt når vogntog suste forbi i 80 kilometer i timen.

Hyttefelt
Ved Slåtto gikk det en grusvei til høyre litt opp i høyden. Kartet viste at den senere ville nå riksveien igjen, så jeg valgte denne. Jeg kom opp i et stort hyttefelt og fikk Bergensbanen på venstre side av meg. Såbalstølane hadde jeg på høyre side og de var dekket av nysnø på toppen.

Lunsj på Ustaoset
Jeg kom etter hvert til et stort vann og skjønte at jeg hadde kommet til Ustaoset. Ustevatnet er stort og vakkert. Det var hyttebebyggelse på flere av øyene. Sola hadde nå virkelig kommet frem og vinden løyet. Det var på tide med lunsj i sola. Jeg gikk igjennom sentrum, rettere sagt forbi en matbutikk som holdt søndagsåpent og en bensinstasjon. Togstasjonen hadde benker, så jeg gikk mot den. Det hadde regnet og benkene var våte. Jeg satte meg derfor på en trapp inntil veggen og kjente at den fungerte som en levegg. Det var frem med mat og av med jakka. Jeg tror jeg satt i en hel time og solte meg mens jeg betraktet den flotte utsikten til Ustevatnet.

Ustabil GPS
Jeg fant ut at jeg egentlig ikke hadde all verdens tid. Klokka var nærmere halv fire og toget mitt gikk halv åtte fra Haugastøl. Jeg pakket sammen og ruslet videre på riksveien. Føttene var litt vonde etter å ha gått langt andre dag på rad i fjellsko. Ekstra såle er sikkert en idé til neste gang, tenkte jeg. Mens jeg vandret i noen timer, måtte jeg sette meg ned på steiner og autovernet flere ganger. Hver gang jeg forsøkte å finne ut hvor jeg var på mobilkartet, viste GPS-markøren forskjellige og ulogiske lokaliseringer. Jeg hadde jo ingen å spørre på veien, og det var lettere irriterende ikke å vite hvor langt jeg hadde igjen.

Ankomst Haugastøl
Endelig kunne jeg skimte det blå skiltet som det stod Haugastøl på. Jeg var endelig fremme. Klokka var nå seks og jeg ville rekke å spise. Jeg visste fra før at de har matservering på turistsenteret, men det ligger over en kilometer unna togstasjonen. Jeg hadde egentlig ikke noe valg siden jeg var både sulten og hadde behov for å slappe av. Derfor fortsatte jeg videre rundt vannet til jeg kom frem til den store brune bygningen. Herfra svinger riksveien sørover mot Hardanger og Rallarvegen blir riktig vei videre mot Bergen.

Pizza og mikrobrygg
Jeg gikk inn og fikk bestilt meg en pizza til 130 kroner og en Ægir Rallar Amber Ale. Noe annet kan da ikke drikkes på et sted som er kjent for Rallarvegens begynnelse. Pizzaen var utmerket og hadde en deilig frisk tomatsaus. Dette var virkelig hjemmelagde saker. Jeg satt der en time før jeg ruslet mot stasjonen. Jeg var den eneste personen som gikk på toget. Alene var jeg også i vogna, bortsett fra en person til på motsatt side. Jeg innså at sesongen nå var over og at eventyret mitt På Bergensbanen må fortsette neste år i stedet. Jeg sovnet raskt på toget.
Sponsor:
comments powered by Disqus