Banner
Du er her: Forside / Bergensbanen / Bromma–Nesbyen

Bromma–Nesbyen

Distanse: Tidspunkt: Terreng: Nivå:
17 km Grusveier, stier og asfalt Middels
De fem første kilometerne av etappen går langs Riksvei 7 frem til Liodden. Deretter forsetter ferden på en grusvei opp til 500 meters høyde på østsiden av Hallingdalselva. Etappen avsluttes ned en bratt sti frem til Nesbyen stasjon.
< >
Gammel traktor
.
Det var meldt 27 grader og skyfri himmel. Jeg og Eirik tok derfor med oss rikelig med drikke for ikke å havne i samme felle som forrige etappe. Da hadde vi tatt med oss altfor lite væske og måtte bruke elva som kilde. Rett før jeg skulle hente Eirik, måtte jeg endevende leiligheten. Hvor var den lille termosen? Etter et kvarter avlyste jeg leteaksjonen og fylte opp den store termosen i stedet. Hvordan jeg skulle få plass til den i den lille rumpetaska var et problem jeg måtte løse senere.

Bilulykke
Det første jeg gjorde da jeg satte meg i bilen var å slå på vindusviskerne. Hvor var det fine været? Jeg plukket opp Eirik i 9-tiden. Han hadde sikkert stusset over det samme spørsmålet og hadde pakket sekken for all slags vær. Regnet ga seg da vi nærmet oss Sundvollen. Plutselig hadde vi en svart bil helt inntil støtfangeren vår. Bilen rakk ikke å irritere meg før den suste forbi i racerfart. Fem minutter senere møtte vi en svart bil som hadde kjørt rett ut i grøfta. Vi stoppet ikke siden vi så at alle hadde kommet seg helberga ut og at andre allerede assisterte dem. Smellet må ha vært kraftig, for autovernet hadde tydelig merker etter påkjørselen. Var det samme bil?

Vafler
Vi parkerte bilen hos Asle, en venn av faren min, og ble inviterte inn på kaffe og vafler. Kona til Asle, Sonja, hadde ikke sett meg siden jeg var åtte år gammel. Det hadde heller ikke datteren til Asle, Ingvild, som også var til stede. Forrige gang vi alle hadde møttes var på en fisketur for tretti år siden. Etter en halvtime var vi på beina i retning Nesbyen. Jeg hadde lånt en liten tursekk av Asle for å få plass til den store termosen jeg hadde tatt med meg.

Ammoniumnitrat
Vi tok snarveien ned til riksveien fra Asles eiendom som var en del av den gamle gårdsveien. I løpet av fem minutter fikk vi en overraskelse. Helt inntil veien lå det kanskje 16 store poser med ammoniumnitrat fritt tilgjengelig for allmenheten. Dette er innhold som flere terrorister har benyttet for å gjennomføre større terroraksjoner, deriblant Breivik da han sprengte Regjeringskvartalet 22. juli 2011. Vi ristet begge oppgitte på hodet og fortsatte ferden videre nordover.

Aggressiv bil
Det tok ikke lang tid før vi møtte på atter en hodeløs person. Vi gikk nå langs den eneste mulige veien nordover fra Bromma, nemlig Riksvei 7. I 60-sonen bråstoppa en Mercedes Gelandewagen. Sjåføren la seg på hornet og så ganske irritert ut. Vi kvitterte ved å smile og vinke tilbake. Mon tro hvor den sjåføren mente vi burde ha gått i stedet. Svømme oppover Hallingdalselva? Vi hadde jo gått så langt inn til veiskulderen som vi kunne.

Liodden
Etter å ha fulgt riksveien i fem kilometer kunne vi endelig passere over Hallingdalselva og fortsette videre på en grusvei. Det første vi så etter var restene av Liodden stasjon, men dessverre var alt jevnet med jorden. Det viser seg at stasjonen ble revet i 2001 etter at den hadde blitt utsatt for mye hærverk. Det andre dobbeltsporet som i sin tid ble brukt var delvis dekket av grus.

Opp i høyden
Ferden gikk videre på grusvei oppover i høyden. Stigningen gjorde oss tørste, så nå var det tid for en liten drikkepause. Godt var det at vi hadde tatt med rikelig med drikke, men hvor ble det av Eiriks flasker? De hadde på nytt blitt gjenglemt hjemme. Fort gjort! Heldigvis skulle vi ikke gå så langt denne gangen, så jeg ga ham en Cola-boks jeg hadde i sekken. Deretter var vi på føttene igjen og fulgte elva Todøla oppover frem til Toengan.

Nesbyen
Vi krysset elva over ei bru og kom inn på en mindre grusvei som slynget seg ytterligere opp til turens høydepunkt omtrent 500 meter over havet. Utsikten over Nesbyen kom til syne og det var på tide å varsle Asle om at vi snart var fremme. Han skulle nemlig hente oss i Nesbyen og kjøre oss tilbake til Bromma. Vi valgte en liten snarvei på en tynn merket tursti. Det var såpass bratt enkelte steder at vi måtte være forsiktige for ikke å falle. Vi kom omsider ned til Nesbyen stasjon omtrent samtidig som toget fra Bergen. Asle var nok tidligst ute av oss alle, for han stod klar med bilen for å kjøre oss hjem til grillfest.

Kortreist mat
Asle fyrte opp grillen mens vi satt i hagen og strakk på beina. Etter en halvtime satt vi ved kjøkkenbordet og fikk servert elg- og hjortekjøtt fra området. Mandelpotetene kom fra naboen. Kortreist mat med andre ord. Det smakte helt fantastisk, spesielt etter den lange turen oppover Hallingdal. Sonja kom fram med fotoalbumet og fant fram bilder fra da jeg var liten og ble med på fisketur. Dessverre fikk vi ikke tid til å kjøre opp til vannet hvor vi hadde fisket for 30 år siden. Vi måtte jo vende nesa vår sørover igjen siden vi begge skulle på jobb tidlig dagen etter.
Sponsor:
comments powered by Disqus