Banner
Turkart
Kontakt
Nettbutikk
Lukk
LukkLukk Innstillinger
Vis stasjoner
Vis bilder
Turløype
Normal Gråtoner Satelitt
Du er her: Forside / Hovedbanen / Oslo S–LillestrømEtappe

Oslo S–Lillestrøm

Distanse: Tidspunkt: Terreng: Nivå:
22 km Asfalt, Grusvei Middels
Å vandre oppover Groruddalen høres kanskje ut som et kjedelig prosjekt langs trafikkerte veier og høyspentmaster. Strekninger byr faktisk på mye interessant underveis. Her finnes alt fra Hells Angel's til Sesam stasjon gjennom flere grønne lunger.
Langvannet. Foto: Erlend Garåsen
Langvannet. Foto: Erlend Garåsen
Dagen før avreise fortalte jeg Mona at vi skulle gå i selveste bibelbeltet. Langs Grimstadbanen, tenkte hun kanskje. Nei, vi skulle gå fra gravlund til gravlund, rett og slett kirkelangs. Opp Groruddalen ligger det nemlig flere gravlunder som små grønne lunger opp den ellers industrialiserte Groruddalen. Eller er bilbeltet en mer riktig betegnelse på ruta? Det er liten tvil om at Groruddalen også har en stor andel av hovedstadens bilverksteder.

Brakkebygdgrenda
Det var en varm vårdag med sommerlige temperaturer. Flere gikk tur denne søndagen iført bare shorts og t-skjorte. Jeg følte derfor det var naturlig å starte fra Oslo S med en sjokoladeis i hånda og følge ruta forbi Barcode og videre mot Middelalderparken. Trærne på tomta til Ladegården hadde så vidt begynt å spire, minst tre uker tidligere enn normalt. Vi fortsatte videre i retning Vålerenga og forbi Brakkebygdgrenda, et byøkologisk prosjekt i følge initiativtakernes terminologi. Et titalls personer har siden år 2000 flyttet inn på den ubenyttede tomta og bosatte seg i campingvogner og brakker. Plan- og bygningsetaten har lenge forsøkt å kaste dem ut fra området.

Vålerenga kirke
Vi ankom dagens første post i bibelbeltet, nemlig Vålerenga kirke. Folk lå spredd utover plenen som slakt. Det var tydelig at parksesongen var i gang. Vi fortsatte forbi den flotte trehusbebyggelsen i Etterstadgata og fulgte så E6 på vestsiden mot Helsfyr og Valle Hovin. GPS-en var stilt inn på neste post, nemlig Østre Aker kirke.

Veltede gravminner
Rett før vi ankom gravlunden ved Østre Aker kirke, stakk vi innom en Joker-butikk for å kjøpe mer drikke. Det var varmt og vi hadde nok svettet ut en del underveis. Vi ruslet videre mot gravlunden for å ta en kort pause. Da kom vi over en haug med veltede og skadede gravstøtter som lå slengt rundt omkring. Navnene til de avdøde var ikke fjernet fra gravminnene, noe vi begge syntes var særdeles merkelig. Mona som tidligere har jobbet på en gravlund kommenterte at dette var lovstridig og at minnene skulle oppbevares uten synlige navn.

Hells Angel's
Vi fortsatte videre nordover på en humpete traktorvei med fabrikkpiper og enorme høyspentlinjer i bakgrunnen. Monstermastene i Hardanger ville muligens ha bleknet i forhold. Vi ble litt usikre på hvor den humpete veien ville føre oss, så vi klatret ned fra høyden til sivilisasjonen i stedet, nærmere bestemt Strømsveien. Et skilt viste at vi var på Pilegrimsleden som går mellom Mariakirka og Nidarosdomen, men på hvilken tomt stod skiltet på? Det er mulig at Hells Angel's lokaler er et naturlig stopp for pilegrimmene som valfarter mellom helligdommene. Det så i hvert fall slik ut.

McRail
GPS-en var nå innstilt på neste post på vår egen pilegrimsreise, nærmere bestemt Alfaset gravlund. Vi passerte McDonald's-restauranten på høyre side av oss ved Alnasenteret. Jeg kom da på et nytt konsept for NSB, nemlig McRail - jernbanens egen drive-in. Det er jo allment kjent at hastigheten på det norske jernbanenettet ikke er særlig høy, så kanskje dette var en forretningsidé som både NSB og McDonald's-kjeden kunne samarbeide om?
- Velkommen om bord på dette regiontoget til Lillehammer. Vi har ingen servering om bord, men kjører om kort tid inn i McRail. Venligst ha bestillingen klar og hold vinduene åpne.

Tysk gravlund
Vi passerte IKEA på Furuset og kom kort tid etter fram til Alfaset gravlund. Her ligger også den tyske gravlunden med identiske gravminner symmetrisk plasserte. Gravminnene er utformet helt like som et symbol på at de falne tyskerne delte samme felles skjebne. De minnet meg veldig om coveret til et Metallica-album. Gravlunden ble etablert i 1952, da de tyske gravene ble flyttet fra Ekeberg krigskirkegård etter et ønske om å ta tilbake dette friarealet.

Kari og Jarle
Neste stopp på turen skulle bli hjemme hos Kari og Jarle på Furuset. Vi tok av Professor Birkelands vei og gikk i retning av enda en gravlund, nemlig Høybråten kirkegård. Etter å ha gått gjennom et eneboligområde, kom vi fram til en dal med en park liggende i bunnen. En liten bekk rant idyllisk ved siden av gangveien. Da vi kom fram, hadde de allerede dekket bordet på terassen. Det skulle vi deilig å sette seg ned for en skikkelig matpause.

Sesam stasjon
Ettersom Mona hadde tenkt til å gi seg, kom jeg på en idé. Kanskje Kari og Jarle ville følge meg videre på ferden? Etter en halvtime på terassen var jeg på veien igjen med både paret og 1-åringen Tobias på slep. Jeg hadde fått dem med meg frem til Lørenskog stasjon, også kjent som Sesam stasjon som lå tre kilometer unna hvor de bodde. Da vi kom frem så vi ikke snurten av hverken Bjarne Betjent eller Max Mekker, men stasjonsmester O. Tidemann hadde hengt opp et skilt hvor det var tydelig merket at all ferdsel på sporene var forbudt.

Langvannet
Jeg fortsatte videre alene i retning neste stasjon på ruta, nærmere bestemt Hanaborg holdeplass. Jeg valgte en liten omvei langs østsiden av Langvannet. Mange hadde samlet seg rundt vannet hvor de grillet og koste seg, men jeg stoppet kun et kort øyeblikk for å ta noen bilder av sola som speilte seg i det blikkstille vannet. Det var enda langt igjen. Jeg satte opp farten, men gjorde korte stopp på både Hanaborg og Fjellhamar stasjon for å knipse noen bilder.

Sagelva
Fra Fjellhamar stasjon kom jeg inn på en flott tursti langs Sagelva. Som elvas navn tilsier var det i sin tid
en storstilt treindustri i dette området. Hele 30 sagbruk og fem møller lå langs den over to kilometer lange elva som renner gjennom Lørenskog og munner ut i Nitelva. Det var i dette området de såkalte plankekjørerne transporterte trelasten videre til Christiania, ofte en vill ferd preget av fyllekjøring med hest og kjerre. Da Hovedbanen ble åpnet i 1854, tok jernbanen over mye av trelasten fra et sidespor ned til sagbrukene langs denne elva.

Strømmen kirke
Ferden langs bibelbeltet var snart ved veis ende. Jeg passerte Strømmen stasjon og gikk videre i retning av Strømmen kirke. Den flotte steinkirka fra 1929 ser mye eldre ut enn den egentlig er. Derfra gikk turen videre langs Rælingsveien mot Lillestrøm. Jeg passerte tunnelåpningene til Romeriksporten som Gardermobanen er en del av og over den brede Nitelva. To minutter etter at jeg ankom Lillestrøm stasjon, hadde jeg allerede funnet meg godt til rette på toget som gikk til Asker.