Banner
Du er her: Forside / Tønsberg-Eidsfossbanen / Revetal–Hillestad

Revetal–Hillestad

Distanse: Tidspunkt: Terreng: Nivå:
17 km Grusveier og asfalt Middels
Etappen ble fulgt en svært varm sommerdag i juli. Varmen medførte at vi måtte gi oss etter snaue 17 kilometer ved Hillestad. Det ble øl og festival i stedet.
< >
Langs gammel trasé
.
Slottsfjellfestivalen var i full gang, men jeg hadde dessverre kun torsdags- og fredagspass. Hvorfor ikke gå skinnelangs Tønsberg-Eidsfossbanen i stedet siden jeg allerede var i Tønsberg denne lørdagen? Det var ikke vanskelig å overtale Kristin og Jon Ole til å bli med. Begge skulle uansett til Vestfold denne dagen og var sugen på tur. Det gjorde også Alexander som jeg hadde lokket ned fra Oslo med gratis Bjørn Eidsvåg-billett jeg hadde skaffet dagen før.

Venting
Jeg parkerte bilen på parkeringsplassen utenfor rutebilstasjonen i Revetal i 12-tiden for å møte de andre. Satt Alexander på med de andre i bilen mon tro? I følge gårsdagens SMS var ikke formen helt på topp, men han skulle forsøke. Jeg fikk svaret 20 minutter senere. En bil tuta og parkerte rett bortenfor meg. Ut steg en kar med to speilreflekskamera hengende rundt halsen. Det kunne ikke være andre enn Alexander. Vi ventet alle i ytterligere 20 minutter ettersom Jan Petter og Maria fra Horten hadde antydet at de også ville være med, men de dukket ikke opp. Det ble bare oss fire.

Skinnene
Vi kjøpte hver vår take away-kaffe på Statoil-stasjonen og startet ferden nordover langs riksveien. De første kilometerne gikk på gang- og sykkelsti frem mot Fossan. Deretter måtte vi krysse veien og følge denne på venstre side i stedet. Her gjaldt det å passe seg for enkelte vogntog som kom susende forbi oss. Samtidig forsøkte vi å speide etter rester fra den gamle jernbanen. Skulle det ikke ligge en gammel stasjonsbygning her i Fossan? Plutselig hadde vi passert tettstedet uten å finne bygningen som i dag fungerer som en privatbolig. Derimot fant vi et skilt som pekte opp mot Skinnene. Hadde stedsnavnet en tilknytning til jernbanelinjen? Vi ble nysgjerrige.

Avstikker
Vi hadde trasket ganske lenge på hard asfalt og begynte å bli lei av all trafikken. Jon Ole tok frem telefonen for å sjekke om det fantes en avstikker på kartet. Og det gjorde det. Da vi kom fram til Bakstvål, tok vi av på en bratt grusvei som gikk opp til en gård i høyden. Utenfor beitet sauene. Vi fant en benk gjemt mellom trær og busker hvor vi satte oss ned for å ta en lengre matpause.

Tørst
Da vi kom ned til veien igjen, ønsket Kristin og Jon Ole å gi seg. De hadde tenkt til å finne et busstopp og ta TIMEkspressen tilbake til Revetal. Underveis fant jeg og Alexander en ny avstikker. Vi vinket farvel og fortsatte opp en grusvei som fulgte hovedveien parallelt, men litt lenger opp i høyden. Jeg kjente at jeg nå var svært tørst. Hvorfor kjøpte jeg ikke mer drikke da jeg passerte Shell-stasjonen litt sør for Bakstvål? Vi tok en ny pause i skyggen for å kjøle oss ned før vi fortsatte. Omsider kom vi ned til hovedveien igjen. Hadde Kristin og Jon Ole funnet seg en buss mon tro? Vi kunne i hvert fall ikke se dem.

Kapitulasjon
Vi fortsatte langs riksveien i sommervarmen og kjente vi var ganske slitne. Planen var å stikke innom Vestfold Privatbaners museum hvor den gamle stasjonsbygningen til Ramnes står oppført sammen med noen meter med skinnegang. På vei mot Hillestad passerte vi noen sorte sauer som beitet langs veien før Hillestadvannet kom til syne. Her skulle en jernbanebro fra en svunnen tid ligge. Spenningen steg. Da vi kom fram til det store veikrysset i Hillestad, fant Aleksander ut at det var ganske mange kilometer frem til museet. Orket vi det? Samtidig fant vi ut at det ville komme en buss om ti minutter. Vi skulle jo på konsert og rekke å ta en dusj. Ingen av oss orket å gå særlig lengre. Det var rett og slett for varmt, så vi ruslet i stedet bort til busstoppet for å reise tilbake til Revetal. Museet og resten av banen måtte vi ta en annen dag i stedet.

Stasjonsmiddag
Vi var svært sultne da vi hoppet av bussen i Revetal. Valget av spisested var ikke spesielt vanskelig. I den eldre stasjonsbygningen til Revetal fantes det nå en veikro. Dagens rett bestod av løvstek med pommes frites som inkluderte dessert og kaffe. Det ble en fulltreffer. Eplemosten jeg hadde bestilt var for lengst oppdrukket da middagen ble servert. Servitøren skjønte raskt hvilken bragd vi hadde vært igjennom, så hun kom med en stor mugge med isvann til oss. Også den tømte vi ganske raskt. Vi inspiserte lokalet før vi forlot stedet. På veggene hang det gamle malerier og bilder fra både Eidsfossbanen og andre jernbanestrekninger i Norge.

Fossan stasjon
Vi hadde ikke lyst til å kjøre av sted med det samme. Fossan stasjon hadde vi jo passert uten å legge merke til den tidligere på dagen. Jeg fant frem et bilde av stasjonen fra Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase og sjekket kartet. Det var under to kilometer til Fossan. Vi satte oss i bilen og inspiserte hvert hus vi passerte. Den røde stasjonsbygningen var faktisk ikke så vanskelig å finne. Den lå rett ved det eneste veikrysset som fantes i dette området. På veggen hadde beboerne hengt opp et stasjonskilt som trolig var av nyere dato. Vi parkerte bilen på busstoppet og tok noen bilder før vi satte kursen mot Tønsberg for å ta en dusj og komme oss på gratiskonsert med Bjørn Eidsvåg.
comments powered by Disqus