Banner
Du er her: Forside / Gjøvikbanen / Roa–Jaren

Roa–Jaren

Distanse: Tidspunkt: Terreng: Nivå:
17 km Grusveier og asfalt Lett
Denne etappen er en fin halvdagstur forbi en rekke gårder og tettsteder. Første delen av strekningen består av smale småveier på vestsiden av Riksveg 4. Turen fortsetter på grusvei opp i høyden og avsluttes rundt det vakre Jarenvatnet.
< >
Snøfri åker i desember
.
Det var en vindfull dag. Værvarselet hadde meldt om kuling, men det stoppet ikke meg og Eirik. Vi satte oss i bilen i 9-tiden og kjørte oppover Trondheimsveien på vei mot Roa. Da vi kjørte forbi Harestua, kunne vi tydelig kjenne vindkastene ta tak i bilen, men det var ingenting i forhold til den gangen vi gikk over fjellet mot Myrdal i stiv kuling et par måneder tidligere.

Hvor går veien?
Vi parkerte bilen ved kundeparkeringen til NSB Gjøvikbanen og fortsatte nordover. Det blåste såpass at det føltes kaldere enn de fire plussgradene det egentlig skulle være. Heldigvis hadde vi med oss lue og hansker. Da vi kom ned til hovedveien, innså vi at vi ikke kunne fortsette som opprinelig tenkt. Foran oss gikk Riksveg 4 og det var tydelig skiltet at det var forbudt for gående. Vi tok frem kartet og fant noen småveier som gikk langs jernbanen litt opp i høyden litt lenger vestover. Det hadde nok vært lurt å planlegge denne etappen litt bedre enn vi hadde gjort.

Lunner stasjon
Jernbanen til venstre for oss forgrenet seg i to. Den ene delen mot Hønefoss som en del av Bergensbanen, mens den andre mot Gjøvik som vi skulle følge. Vi måtte følge litt med på kartet på ferden videre siden det var en del stikkveier vi skulle følge. Heldigvis viste det seg at den alternative veien ikke var så særlig stor omvei, men i stedet en mer interessant en. Dessuten fulgte den stasjonene langs jernbanen. Den første vi kom frem til var Lunner stasjon. I det samme som vi gikk ned mot perrongen, kjørte sørgående tog inn på spor 1.

Flott utsikt
Vi tok av på en grusvei etter vi hadde passert Lunner stasjon ettersom Google Maps mente den var kortere å følge. Bjørgevegen brakte oss høyere og høyere oppover i terrenget. Vi fikk etter hvert flott utsikt ut over Hadeland med alle dens mange åkre. Nederst i dalen gikk både jernbanen og den sterkt trafikkerte riksveien vi var veldig glade for å ha sluppet unna. Veien snirklet seg nedover igjen og vi kom frem til det andre tettstedet på turen, nemlig Gran. Det første vi fikk øye på var en større søndagsåpen matbutikk, langt større enn en såkalt Brustadbu. Vi fortsatte videre frem til den prakfulle stasjonsbygningen med tømmervegger bygget i dragestil. Vi gikk inn i stasjonen og tok turens første matpause.

Jarenvatnet
Vi nøyde oss med en pause på 20 minutter ettersom vi ville tilbake før det ble mørkt. Toget gikk klokken 14.12, noe vi burde rekke med god margin. Det så ut som om vi ville få en fin avslutning på turen. Foran oss lå det vakre Jarenvatnet. Vi valgte å følge det på vestsiden langs en smal vei. Jernbanen gikk på motsatt side. På vannet hadde et par med en hund valgt å gå på skøyter. Ikke skjønte vi at de tok sjansen, for isen var tynn og hadde nylig lagt seg. Det hadde også vært relativt mildt med plussgrader de siste dagene.

Hvor er stasjonen?
Da vi hadde kommet til andre enden av vannet, sjekket jeg for sikkerhets skyld kartet for å finne ut hvor langt det var igjen til stasjonen. Det var da jeg oppdaget at jeg hele tiden hadde fulgt korteste vei til busstasjonen, ikke togstasjonen. Vi hadde valgt en omvei, for vi måtte snu og gå sørover igjen, men på andre siden av vannet. Ti minutter igjen, fortalte GPS-en. Det ville gå bra. Omveien ble bare en liten bonustur. Vi ventet maks i ti minutter før toget kjørte inn på Jaren stasjon. Det tok omtrent 17 minutter å kjøre tilbake til Roa stasjon. Vi rakk akkurat å kjøre hjem før sola gikk ned.
comments powered by Disqus