Banner
Du er her: Forside / Bergensbanen / Nesbyen–Myking

Nesbyen–Myking

Distanse: Tidspunkt: Terreng: Nivå:
21 km Asfalt og grusveier Middels
Denne strekningen er en snarvei over fjellet til Ål og er et mye flottere alternativ enn den sterkt trafikkerte Riksvei 7 via Gol. Myking ligger 1000 meter over havet i naturskjønne omgivelser.
< >
Hallingdalselva
.
Jeg og Kristin ankom Nesbyen i 11-tiden. Det var overskyet og uttrykk for regn, men vi var begge utstyrt med regntøy i tilfelle det skulle hølje ned. Vi var litt usikre på hvilken retning vi skulle gå fra stasjonen og valgte veien som gikk i retning av sentrum. Mot sentrum passerte vi Hallingdalselva og møtte på en jogger på andre siden av broa. Hun pekte oppover dalen i samme retning som vi gikk, så vi var visst på riktig vei.

Bratt
Det var skiltet mot Tunhovd, et tettsted litt lenger vestover på andre siden av fjellet. Veien var svingete og gikk bratt oppover Rukkedalen. Jeg var spent på hvor slitsom turen ville bli ettersom vi skulle bevege oss fra 170 til 1000 meter over havet. Med ett angret jeg på at jeg ikke hadde pakket lettere. Sekken var tung.

Beitedyr
Veien ble heldigvis mindre bratt etter en halvtime og den rettet seg ut. Vi mistet den flotte utsikten over Nesbyen i Rukkedalen, men fikk se kalver og sauer i stedet. Det gjaldt å gå tett inntil autovernet når bilene suste forbi. Heldigvis var det ikke ofte vi møtte på trafikk.

Hyttefelt
Vi ble litt overrasket når vi så skiltet mot Myking etter vel 13 kilometer. Ingen av oss var spesielt slitne og vi hadde i grunnen utført den største bragden. Vi tok likevel en kort matpause før vi gikk videre nordover på Mykingveien mot Fagerhøy fjellstue. På veien passerte vi mange hyttefelt.

Peissavn
Det skulle vise seg at det gjenstod en god del bakker. Asfalt hadde forvandlet seg til grus og Mykingåne rant nedover på venstre side av veien. Sauebjellene kunne høres i det fjerne og det hadde begynt å regne. Begge ble enige om at varm kakao foran en peis nå hadde vært å foretrekke. Det ble i stedet tyttebær som Kristin fant langs veien.

Fagerhøy
Vi ankom etter en time Fagerhøy fjellstue på vel 1000 meter. Ved inngangen møtte vi på en turgåer som luftet hundene sine. Vi skjønte allerede nå at dette ville bli et flott opphold. Ved resepsjonen hørte vi folk som lo og hygget seg fra de mange sofakrokene hytta har. Jeg fikk øye på en Punk IPA bak resepsjonsdisken og visste med ett hva jeg skulle kose meg med senere på kvelden. Dorte som driver hytta tok imot oss og ga oss nøklene, men jeg ble litt irettesatt da jeg kommenterte at det burde ha vært rulletrapp opp i annen etasje. Ja, kanskje toppen av latskap, men jeg følte jeg hadde besteget nok høyder denne dagen.

Utsøkt måltid
Rommene var små, men koselige. For å være en hytte var dette langt over min forventning. Eget bad hadde vi også. Vi sov en halvtime før vi ruslet ned i matsalen. Vi hadde hørt gode ord om maten, så vi var veldig spente. Dorte kom bort til bordet vårt og presenterte menyen som var inkludert i oppholdet. Laks og salat til forrett, lammelår med urter og sjokolademousset med mandelbunn og pasjonsfrukt til dessert. Vi skjønte raskt at vi måtte bestille vin til dette utsøkte måltidet. Etter maten beveget vi oss inn i en av stuene. Jeg fikk bestilt min etterlengtede IPA. Ute høljet det ned og vi fikk virkelig den ultimate hyttekosen, men uten peis.
Sponsor:
comments powered by Disqus