Banner
Du er her: Forside / Gjøvikbanen / Hakadal–Harestua

Hakadal–Harestua

Distanse: Tidspunkt: Terreng: Nivå:
16 km Grus- og asfalterte veier Lett
Strekningen er relativt kort og kunne gjennomføres etter arbeidstid. Vakkert landskap og idylliske vann oppveier for ulempen med å gå på asfalt. Etappen går også inn i marka et stykke for å omgå den sterkt trafikkerte riksvei 4.
< >
Harestuvannet
.
Etter arbeidstid hadde jeg avtalt med Mona å gå denne strekningen. Vi møttes på toget, da vi hoppet på hver vår stasjon - Mona på Oslo S og jeg på Nydalen. Det var en regnfull dag. Ponsjoen var heldigvis med i sekken sammen med mat og drikke. Vi ankom Hakadal i 16-tiden og ruslet langs Fuglåsveien.

Rundt riksveien
Den sterkt trafikkerte Riksvei 4 gjorde det nødvendig å finne en omvei i marka. Vi tok derfor av veien og gikk vestover mot den nedlagte Elnes holdeplass. Herfra gikk ferden rett inn i marka på grusvei som etter hvert endret seg til en smal sti. Selv om det var vått i terrenget, hadde sola nå kommet frem. Vi ruslet oppover langs bekken Ela til vi kom til et stort kryss hvor vi tok til høyre. Herfra gikk ferden nordover på grusvei til vi krysset Riksvei 4 igjen og kom frem til Strekan. Det er her Harestuvatnet går over til å bli Hakadalselva.

Idylliske vann
Ferden videre gikk dessverre på asfalt langs Hadelandsvegen, men vakre vann veiet opp for denne ulempen. Mange hadde bygget hus langs vannet og flere hadde sin egen brygge. Plutselig fikk jeg lyst til å selge leiligheten i Oslo for å flytte hit i stedet. Jeg innså at denne etappen hadde mange uventede perler. Vi gikk forbi Stryken stasjon som ligger der hvor Strykenvatnet går over i Harestuvatnet. Her oppdaget vi også noe som liknet på et vanntårn langs jernbanen, muligens fra den tiden damplokomotivene kjørte strekningen.

Sykkelritt
Vi ble ikke gåendes alene. Et sykkelritt kom oss i møte de siste kilometerne frem til Harestua. Allikevel småtterier i forhold til Riksvei 4 som også var forbudt område for både oss og syklistene. Sulten tok overhånd da vi kom frem til Harestua. Vi vurderte kroa på høyre side av veien, men den så ikke særlig spennende ut. Et raskt Google-søk ga oss treff på et pizzasted litt lenger nord. Vi gikk for den, men ble nok litt skuffet da stedet egentlig var et fastfood-sted. Drømmen om kald øl brast. Det var selvsagt godt å sette seg ned og hvile allikevel. Etter å ha spist hver vår pizza, beveget vi oss opp til Furumo/Harestua holdeplass og tok toget hjem igjen.
comments powered by Disqus