Sira–Flekkefjord
| Distanse: | Tidspunkt: | Terreng: | Nivå: |
|---|---|---|---|
| 17 km | Jernbane | Middels |
Flekkefjordbanen er kanskje den vakreste av alle jernbanestrekninger hvor det er mulig å sykle dresin. På ferden opp til Sira, passeres to stasjoner, 12 holdeplasser og 18 tunneler. Ravnejuvet tunnel var Norges lengste frem til Gravhalstunnelen åpnet på Bergensbanen.
Vanntårn ved Flikkeid stasjon. Foto: Erlend Garåsen
Flekkefjord stasjon
De andre hentet meg på Sira stasjon i 14-tiden. Jeg hadde stått tidlig opp slik at jeg rakk å gå etappen fra Moi til Sira over Tronåsen som en oppvarming. Vi var tidlig ute, for vi hadde bestilt dresinsykkel klokken 16 fra Flekkefjord. Derfor hadde vi god tid til å utforske stasjonsområdet. Den majestetiske Flekkefjord stasjon ble dessverre jevnet med jorden i 1967. Den hvite stasjonsbygningen i jugendstil ble tegnet av arkitekt Paul Armin Due og hadde tre etasjer. Rutebilstasjonen har overtatt området i dag, selv om jernbanesporene fortsatt ligger der i tillegg til lasterampa. Magnús og Maria hadde funnet flere spennende ting i området, nemlig en smal tunnel inn i fjellet bak noen busker. Jeg forsøkte å følge etter i mørket, men måtte snu da jeg ikke hadde like god lykt som dem. De kom ut av fjellet fra en annen åpning, ikke langt unna den 455 meter lange Trolldal tunnel rett nord for stasjonsområdet.
Trolldal tunnel
Klokken 16 bar det av sted. Heldigvis var det få som hadde leid dresin på dette tidspunktet, så vi var en av de aller første i troppen som syklet ut fra Flekkefjord stasjon. Trolldal tunnel hørtes mer ut som en tunnel som spøkelsestoget kjørte igjennom. Selv om vi hadde fått utlevert hodelykter av utleiekontoret, ble det allikevel bekmørkt. I løpet av et minutt var vi ute av tunnelen og selve sentrumsområdet.
Mange tunneler
Det tok ikke lang tid før vi på nytt befant oss i mørket. Det er ikke få tunneler på Flekkefjordbanen, faktisk hele 18 stykker mellom Flekkefjord og Sira. 38 prosent av Flekkefjordbanen går i tunnel hvorav Ravnejuvet er den lengste på 1174 meter. Ravnejuvet tunnel var Norges lengste frem til Gravhalstunnelen stod ferdig på Bergensbanen i 1906.
Drangeid holdeplass
En plattform med ei gul ventebu dukket opp på venstre side av sporet. Vi hadde kommet frem til etappens første holdeplass, nemlig Drangeid holdeplass. Ettersom det lå andre dresinsyklister bak oss, ble det kun et lynraskt stopp for å ta bilder av holdeplassen. Det var tungt å få den kanskje 60 kilo doningen i gang igjen. Vi hadde hatt god fart før vi måtte bråbremse. – Helst ikke ta plass, og for all del hold utgangsdørene lukket. – Vi kjører avsted omgående!
Selura holdeplass
Det tok ikke lang tid før en ny holdeplass dukket opp, og denne var nokså lik som den forrige. Selura holdeplass lå nok litt mer skjermet og idyllisk til. Her lå det tidligere et sidespor som fraktet stav til O. C. Axelsens Fabrikker som produserte store mengder tønner – nesten 200 000 i toppåret 1947. Omtrent 60 meter nord for holdeplassen krysset vi den 71 meter lange brua over Selurelva. Det ble en spennende opplevelse, og utsikten mot Grisefjorden var flott. Rett før vi syklet inn i den 379 meter lange Aarenes tunnel, passerte vi området der Aarenes sidespor lå. Vi kunne hverken se restene etter sporet eller sporvekselen.
Loga holdeplass
Det var så vidt vi fikk øye på Loga holdeplass. Stasjonsbygningen ble dessverre revet i 1988, men den oppmurte plattformen var fortsatt synlig. Den 24 meter lange stålbrua over kanalen var nok en større attraksjon. Jernbanesporet fortsatte nå på andre siden av dalen og vi kjente godt i beina at vi hadde startet på en stigning. Vi var nå på vei inn i et mer øde område.
Telegraflinje
Holdeplassene og tunnelene lå i kort avstand fra hverandre. På veien opp til Flikkeid, etappens første stasjon, passerte vi hele fem holdeplasser og åtte tunneler. Restene etter telegraflinja fulgte oss hele veien på venstre hånd, men ledningene var klippet av mastene. Telegraflinja gikk tidligere inn i flere av jernbanetunnelene, for ledningsfestene stod fortsatt fast i tunnelveggene. Vi stanset kun én gang på veien opp til Flikkeid, og det var for å fotografere Solandsveien holdeplass. På grunn av det kuperte området, var det ikke plass til ventebua på plattformen. Den stod litt bortgjemt bak en liten knaus. Hadde det ikke vært for de andre syklistene, hadde vi stanset for en kort drikkepause. Dette var nemlig en idyllisk liten holdeplass.
Flikkeid stasjon
Vi fikk øye på vanntårnet da vi syklet ut av den 793 meter lange Lavold tunnel. Det var Paul Armin Due som tegnet vanntårnet ved Flikkeid, samme arkitekt som stod bak Flekkefjord stasjon og de øvrige stasjonene på Flekkefjordbanen. Her fikk damplokomotivene påfyll av vann etter å ha kjørt den bratte stigningen opp fra Flekkefjord. Sporvekselen til sidesporet var fjernet, så det var enkelt å sykle videre inn til stasjonen. Sporet videre var visst sperret. En mann og en yngre gutt hadde stanset på sporet for en pause. Før de rakk å flytte dresinen, fikk jeg tatt et bilde av det gule skuret. Det var nok langt mindre severdig sammenliknet med den opprinnelige stasjonsbygningen som ble revet i 1964. Flikkeid stasjon ble omtalt som en egen stasjonstype og ble brukt som mal for flere stasjoner langs andre baner i Norge.
Ravnejuvet tunnel
Turen videre gikk nok langs den vakreste delen av Flekkefjordbanen. Etter at vi kom ut av Eie-tunnelene, fortsatte jernbanen langs det avlange Lundevatnet som strekker seg helt frem til Moi. Det var langt ned til vannkanten, så her gjaldt det ikke å spore av. Vi passerte Regevik holdeplass på høyre hånd med den karakteristiske gule ventebua. Opprinnelig lå det et sidespor her for opplasting av stav til Axelsens tønnefabrikk. Etter Regevik ble det mørkt. Helt mørkt, for nå kjørte vi inn i den 1174 meter lange Ravnejuvet tunnel som frem til 1906 var Norges lengste jernbanetunnel.
3-skinnespor
Etter to nye lange tunneler, dukket Flekkefjordbanens neste stasjon opp. Sirnes stasjon var for lengst revet, men deler av den opprinnelige traséen til Flekkefjordbanen var fortsatt synlig. Frem til 1944 fortsatte persontrafikken på Flekkefjordbanen langs Lundevatnet gjennom syv tunneler frem til Tronvik holdeplass. Denne delen er i dag erstattet av E39. Det ble behov for linjeomlegging når det ble bestemt at Sørlandsbanen skulle gå i tunnel fra Tronvik til Sira og fortsette østover mot Snartemo. I perioden 1941 til 1944 gikk det 3-skinnespor mellom Flekkefjord til Sirnes. Det smale sporet fortsatte langs Lundevatnet, mens den nye strekningen frem til Sira ble normalsporet.
Bakkekleivi holdeplass
Frem til bommen ved Bakkekleivi holdeplass, passerte vi to mindre holdeplasser – Sirnes og Sirnesmoen holdeplasser. Tre syklister i begynnelsen av 20-årene hadde allerede rukket frem da vi ankom i halv sekstiden. Utleiekontoret hadde bedt oss om å returnere fra Bakkekleivi klokken 18, så vi hadde tid til å sette oss ned for en pause. Jeg valgte å utforske linja videre et stykke mot Sira stasjon. Plutselig dukket det opp et tog, men dette kjørte heldigvis på Sørlandsbanen som nå kom til syne. De to banene blir forent omtrent 300 meter sør for Sira stasjon. For å holde meg innenfor Jernbaneloven, snudde jeg i god tid før jeg nådde frem til stasjonsområdet og sporet til Sørlandsbanen. Returen til Flekkefjord gikk mye raskere, for det ble stort sett nedoverbakker hele veien.