Banner
Du er her: Forside / Lommedalsbanen / Gundershogget–Smutterud

Gundershogget–Smutterud

Distanse: Tidspunkt: Terreng: Nivå:
1 km Jernbanespor Lett
Lommedalsbanen er en lett strekning å tilbakelegge til fots. Langs sporet går en blåmerket sti hvor jernbanemateriell fra anleggs- og gruvebaner står utstilte. Fire stasjoner ligger langs den tusen meter lange strekningen.
< >
Erlend ved masta
.
Jeg hadde endelig overtalt Tommy til å bli med på skinnelangstur. Denne gangen kunne han ikke klage over at det ville bli for langt å gå, for Lommedalsbanen er bare én kilometer lang. Jeg plukket ham opp før vi kjørte videre til Lommedalen.

Lidenskaper
Det tok litt tid før Tommy fikk rigget ut kamerautstyret sitt fra bilen. Han hadde tatt med stativet slik at han kunne ta noen gode portrettbilder av meg. Planen var å lage en bildesamling av folk som hadde forskjellige lidenskaper. Jeg var derfor en selvfølge med mitt Skinnelangs-prosjekt.

Godkjennelse
Vi var ikke alene på stasjonsområdet ved Gunderhogget. Flere anleggsarbeidere med gule vester holdt på å klargjøre linja for en ny sesong med museumsjernbane. For å unngå unødige spørsmål og reaksjoner, hadde jeg avklart med museumsstiftelsen noen dager i forveien om at vi kom til å befare linja og fotografere. Det var kanskje lurt, for nå fulgte anleggsarbeiderne nøye med på oss der vi slepte kamerautstyret langs sporene.

Sporokkupasjon
Det tok ikke lang tid før Tommy hadde okkupert skinnegangen med utstyret.
– Gå litt lenger til venstre. – Nei, litt mer til høyre igjen, kommanderte Tommy.
Mens han forsøkte å plassere meg i ideell posisjon, fulgte jeg nøye med på diesellokomotivet som sakte men sikkert nærmet seg Tommy. Farten var lav, så det stoppet nok før det meide ned både ham og kamerastativet. I tillegg til lokomotivet, kom en mann ruslende imot oss.
– Hva er det dere holder på med? spurte mannen som så ut til å tilhøre Lommedalsbanen.
– Vi skal befare linja, sa jeg og viste ham e-posten med godkjennelsen.
– Åh, er dere fra Jernbaneverket?
Jeg fortalte ham om Skinnelangs-prosjektet og min planlagte tur langs Sperillbanen.

Bjørkåsen stasjon
Vi fikk heldigvis lov til å fortsette langs sporene. Det tok ikke lang tid før vi nådde Lommedalsbanens første jernbanestasjon, nemlig Bjørkåsen. Frem til 1991 var dette linjas endestasjon. Stasjonen har trolig sitt navn fra Bjørkåsen i Ofoten. Lommedalsbanen fikk nemlig damplokomotivet «Bjørkaasen» i gave i 1968 som tidligere hadde blitt brukt ved Bjørkaasen Gruber i Ballangen.

Utstilling
Det ble en kort fotopause ved stasjonen. To plattformer av tre var satt opp med benker og en liten ventebu. Flere sidespor lå på stasjonsområdet. På ett av dem stod det noen gamle gruvevogner parkerte og var vel en del av museumsutstillingen. Formålet med Lommedalsbanen er nemlig å bevare og stille ut jernbanemateriell fra norske gruve- og anleggsbaner.

Vensåsbakken holdeplass
Vi ankom Vensåsbakken holdeplass som bestod av en enkel plattform av tre. Holdeplassen er navngitt etter hoppbakken som frem til 1956 hadde en bakkerekord på 59,5 meter. Mens vi ruslet videre langs sporene, dukket det stadig opp nye sidespor med flere vogner. Nå stod vi ved siden av et merkverdig tog losset med en sjømine og rakett. Tommy ønsket å ta noen nye bilder av meg ved dette toget.

Snusende sporhund
Det tok ikke lang tid før vi ankom Lommedalsbanens endestasjon, nemlig Smutterud. Stasjonen bestod av en treplattform med et lite uthus. Var det en billettluke i det lille huset mon tro? På andre siden av plattformen stod flere gruvevogner parkerte. Plutselig fikk vi et uventet besøk. Det var bokstavelig talt en sporhund som kom snusende imot oss. Ovnsrøret var overhodet ikke interessert i omgivelsene rundt seg bortsett fra det som fantes på bakken. Den ruslet midt i skinnegangen bortover mens den snuste høylytt. Jeg forsøkte å oppnå kontakt, men den ignorerte meg. Bikkja virket autistisk og ikke helt ved sine fulle fem. Hvor var eieren? Tilhørte den anleggsarbeiderne ved Gundershogget? I så fall var det vel best ikke å forstyrre den, for kanskje den holdt på å befare og godkjenne sporet.

Returen
Vi tok noen bilder av gruvevognene ved endesporet før vi ruslet tilbake mot Gundershogget. Sporhundet kom snusende etter. Da dukket det opp en ny sporhund foran oss. Var det broren? De var prikk like, bortsett fra at denne virket mer kontaktsøkende. Vi lot dem fortsette med snusingen og satte kursen mot Gundershogget og bilen.
comments powered by Disqus