Banner
Du er her: Forside / Dovrebanen / Minnesund–Eidsvoll

Minnesund–Eidsvoll

Distanse: Tidspunkt: Terreng: Nivå:
11 km Asfalt og grusveier Lett
Fra Minnesund stasjon følges sykkelveien langs Trondheimsvegen frem til Smestad. Deretter går turen på en gårdsvei gjennom Holsjordet frem til Eidsvoll stasjon.
< >
Holsjordet
.
Det var endelig på tide med en ny etappe etter nesten tre måneder med pause. Men ville jeg klare å gjennomføre denne etappen? To dager tidligere lå jeg på sofaen med bihulebetennelse og feber. Jeg tok sjansen og satte meg på Gjøvik-bussen.

Vormatråkk
Det var skyfritt da jeg steg av bussen i halv totiden. På bakken lå det et tynt lag med snø og rim, men gangveien var strødd og dermed ikke glatt. Selv om togstasjonen lå halvannen kilometer unna i motsatt retning, måtte jeg nesten ta denne omveien. For det ville nemlig bli lite vandring langs sporene på dagens etappe. Den eneste egnede ruta mellom Minnesund og Eidsvoll går langs Trondheimsvegen, et godt stykke unna Dovrebanen. Det er allikevel planer om å bygge ny turvei om noen år. Vormatråkk skal legges over det gamle jernbanesporet når nytt dobbeltspor står ferdig mellom Minnesund og Eidsvoll.

Mild vinter
Jeg fikk øye på Minnesundbrua foran meg da jeg gikk nedover en lang bakke. Plutselig hørte jeg toget tute. Kort tid etter krysset Lillehammer-toget jernbanebrua over Vorma på vei mot Minnesund stasjon. Her kunne jeg ha fått et blinkskudd av både stasjon og tog, tenkte jeg mens jeg skyndet med nedover. Isen hadde enda ikke lagt seg på Mjøsa. Vinteren var visst mild i år.

Minnesund stasjon
Veien ned mot stasjonsområdet var ustrødd og såpeglatt. Jeg valgte å gå på det frosne løvet som lå i veikanten for å holde meg på beina. Det ville bli utfordrende å ta bilde av stasjonen, for sola lå lavt og blendet meg på veien bort til stasjonen som ble nedlagt i 1980. Kanskje sola bare ville spare meg for synet av den sjokkrosa bygningen? Omsider kom jeg meg rundt bygningen og fikk tatt et bilde fra andre siden med sola i ryggen. Etter at fotoppdraget var utført, vendte jeg snuta tilbake samme vei hvor jeg kom.

Primstaven
Jeg måtte bort til den enorme primstaven som stod reist som et fallossymbol rett ved Minnesundbrua. Det var vanskelig å ta et bilde av den uten at min egen skygge ble med. Nå stod sola såpass lavt at en avlang Espen Askeladd-skygge strakk seg like langt bortover som brua selv. Hadde det ikke vært for at primstaven var så diger, skulle jeg gjerne ha snudd den. For til tross for en mild vinter, lengtet jeg etter sol og varme. Primstaver skal som regel snus til sommersiden, men ikke før 14. april.

Sommerkledd
Jeg passerte bussholdeplassen hvor jeg ankom en halvtime tidligere og fortsatte videre sørover langs Trondheimsvegen i rask gange. Siden jeg ikke hadde fått med meg lua mi, knøt jeg hetta godt rundt hodet. Den lave sola blendet meg, men heldigvis hadde jeg med meg solbrillene i stedet. Jeg var med andre ord mer kledd for en sommertur. Og jeg som trodde jeg kunne snu primstaven …

Dokkenmoen
Jeg krysset E6 over ei bru og tok av på en mindre sidevei for å slippe all trafikken. Siden veien nå het Dokkenmoen, måtte jeg sende Ole en MMS. Vi har nemlig et spesielt forhold til vårt selvkonstruerte ord dokken, så jeg måtte fortelle ham hvor jeg nå befant meg. En ganske så intern spøk. Sola hadde forsvunnet bak åskammen og det begynte å bli kaldere og mørkere ute. Jeg tok en kjapp pause for å ta pencilintablettene mine før jeg satte opp tempoet.

Holsjordet
Nå nistirret jeg ned på telefonen min for å finne veien jeg skulle ta av på. Google Maps hadde funnet ut at det lønte seg å følge en gårdsvei rett østover mot Vorma. Plutselig oppdaget jeg grusveien som var skiltet med Holsjordet. Den hadde i hvert fall gatebelysning i tilfelle det ville bli mørkt før jeg kom frem. Himmelen begynte nå å bli rødlig i horisonten. Jeg måtte stanse for å ta bilder av de vakre fargene.

Traktorspor
Plutselig ville Google ha meg inn på et traktorspor som gikk tvers over jordet, langt unna den lille og trygge sivilisasjonen som kun bestod av et par gårdsbygninger. Det knaket i underlaget mens jeg forsøkte å holde meg på beina uten å gli. Langt der fremme kunne jeg se at det lyste i vinduene fra en låve. Det så ut for at traktorsporene ledet dit hen. Da jeg nærmet meg, gikk jeg litt mer forsiktig. Jeg liker ikke å romstrere rundt på gårdsplassen til fremmede alene. Plutselig fikk jeg øye på både Vorma og Eidsvoll sentrum foran meg da jeg nådde en bakketopp. Jeg var nesten fremme.

Eidsvoll
Bakken ned til sivilisasjonen gikk svært bratt, men grusen gjorde at jeg holdt meg på beina. Jeg fikk øye på toget som stod klar til avgang på stasjonen. Det var fire minutter til det gikk i følge NSB-appen, noe jeg ikke ville rekke. Heldigvis gikk neste om en halvtime, så jeg satte ned tempoet for å ta noen bilder av Vorma i stedet. Det tok ikke lang tid før jeg skyndet meg videre igjen. Nå begynte det virkelig å bli kaldt ute, så det gjaldt å holde seg i bevegelse. Det tok heldigvis ikke mer enn ti minutter før jeg var fremme. Nå gledet jeg meg til å komme hjem til en varm dusj og pannekaker til middag.
Sponsor:
Thon Hotel Otta
comments powered by Disqus