Knapstad–Mysen
| Distanse: | Tidspunkt: | Terreng: | Nivå: |
|---|---|---|---|
| 26 km | Asfalt, Grusvei | Middels |
Fra Knapstad følges fylkesveien til Askim via Spydeberg over gamle Fossum bru. I Askim passeres den gamle svingskiva til Solbergfossbanen før ferden fortsetter til Mysen via Narvestad på grusveier.
Mysen stasjon. Foto: Erlend Garåsen
ERTMS
Det var heldigvis ikke buss for tog denne søndagen. Østre linje hadde vært stengt i hele sommer og deler av høsten som følge av innføring av nytt signalsystem, nemlig det europeiske ERTMS-systemet. Etter at Jernbaneverket hadde svidd av en milliard kroner på hele Østre linje, skulle vi nå kjøre strekningen helt uten signalanlegg. For med ERTMS holder det å følge med på kontrollpanelet i lokomotivet.
Misforståelse
Jeg hadde laget en spontant avtale med Eirik om å gå etappen dagen før over en øl. Derfor var han ikke helt sikker på hvor vi skulle gå denne dagen, bare at vi skulle ta Mysen-toget i 10.30-tiden. Derfor kjøpte Eirik billett til Mysen i stedet for Knapstad. Jeg bestemte meg for å kompensere med å kjøpe kaffe til ham. Det skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort.
Hastverk
Det var kun fem minutter før toget gikk da jeg ankom Oslo S. Eirik var allerede på plass og stod klar på plattformen. Jeg ringte ham og sa jeg skulle kjøpe kaffe først.
– Tar du med en kopp til meg? spurte Eirik.
Jeg løp inn på Narvesen og hadde fire minutter på meg. Ville jeg rekke å fylle opp to kopper med den treige automaten? Tvilsomt. Jeg løp tilbake igjen og rushet ned til perrongen. I samme øyeblikk kom toget kjørende.
Defekt automat
Vi satte oss til rette i kupéen og ventet på at konduktøren skulle validere Eiriks billett. Da hun dukket opp, spurte vi pent om det var mulig å utstede en ny billett og få tilbake det overskytende. Det var visst ikke mulig, så da spurte jeg etter kaffeautomaten om bord. Den var plassert i neste vogn. Jeg reiste meg opp for å hente en kaffe til Eirik, men automaten var ute av drift. Jeg måtte på nytt returnere til Eirik med uforettet sak.
Knapstad stoppested
Vi steg av på Knapstad stoppested tre kvarter senere og satte kursen sørover gjennom et boligfelt. Det var nok neppe mulig å kjøpe kaffe på dette øde stedet, så vi fikk vente til vi ankom Spydeberg som lå fire kilometer unna. På veien passerte vi et motell som lå midt i krysset ved innkjøringen til Knapstad. Det gjorde nok ikke stedet mer sivilisert av den grunn.
Spydeberg
Vi ankom Spydeberg en halvtime senere etter å ha trasket langs den trafikkerte fylkesveien. Kaffetørsten ville snart bli slukket, for nå lå det en Esso-stasjon foran oss. Men aller først skulle vi opp til togstasjonen for å ta noen bilder. Det ble en skikkelig omvei å følge den lange Stasjonsgata til enden hvor stasjonen lå. På veien oppover passerte vi den ene pizzarestauranten etter den andre. Da vi omsider kom fram, oppdaget vi en severdig eldre trebygning på andre siden av gata for stasjonen. Vi tok et bilde av den og stasjonen før vi ruslet rett ned til Esso-stasjonen igjen.
Bilvask
Etter å ha fylt opp to kopper med kaffe, gikk jeg bort til kassa for å betale.
– Skal du ha bilvask? spurte kassadama enda jeg hadde på meg turklær og sekken på ryggen.
– Nei, jeg har allerede vært i dusjen, svarte jeg.
Dama så rart på meg.
– Du må kanskje spørre for å unngå å gi gratis bilvask? spurte Eirik.
– Hun nikket mens hun slo inn beløpet i kassaapparatet.
Tagging
Hvis jeg hadde fått gratis bilvask på kjøpet, hadde jeg nok foretrukket å komme tørrskodd ut fra bensinstasjonen. Med kaffen i hånda satte vi kursen mot neste post, nemlig Askim. På veien skulle vi passere den gamle brua over Glomma fra 1856 som nå var omgjort til gang- og sykkelvei. Da vi skulle krysse fylkesveien gjennom en gangtunnel, fikk vi øye på perverse krusseduller på tunnelveggen, såkalt tagging. Det inntegnede objektet tilhørte visst angivelig Hirad. Det ble for skummelt å fortsette, så vi snudde og fulgte Korsveien på andre siden av veien i stedet. Det føltes tryggere. Eller lå det en predikant bak busken klar for å omvende oss?
Fossum bru
Glomma kom til syne og vi tok av på en flott tursti som fulgte elva tett. Gamle steiner lå stablet langs veien som i sin tid fungerte som autovern. Vi krysset Fossum bru og ruslet bort til krigsminnesmerket som var oppført på andre siden av Glomma. Dette var reist til minne for de som falt i kampene ved brua i 1940.
Suspekt statue
Da vi nærmet oss Askim, ble vi møtt av en suspekt statue. Vi fikk håpe den ikke tjente som byens landemerke. Foran en butikk som solgte fiskeoppdrettsanlegg, stod det en langhåra mann i pervers positur bak en hest. Vi var nå i ferd med å entre Indre Østfolds hovedstad, nemlig Askim.
Eggerøre
Perrongen var full av mennesker som ventet på toget da vi ankom Askim stasjon. Vi krysset sporene og tok bilde av statuen av Klara Amalie Skoglund – Østfolds første kvinne på Stortinget. Deretter satte vi kursen mot sentrum for å lete etter den gamle svingskiva til Solbergfossbanen. Det var her de gamle skinnebussene «Gamla» og «Padda» ble snudd før de returnerte opp til kraftverket ved Solbergfoss. Vi fant murrestene etter svingskiva etter at Eirik hadde kjøpt noe å drikke på Statoil-stasjonen. Deretter satte vi oss ned utenfor en murvegg for å spise dagens lunsj. Det ble bokstavelig talt bare rør da Eirik åpnet matpakka. Egget var nemlig bløtkokt, og vips så var det eggerøre utover plenen.
Næringsparken holdeplass
Vi fortsatte videre østover langs Eidsbergveien. Plutselig hørte vi bjellene slå bak oss. Kort tid etter suste toget forbi i retning av Mysen. I følge kartet skulle det ligge en nedlagt holdeplass i nærheten, nærmere bestemt Næringsparken holdeplass. Denne åpnet i 1994, men ble nedlagt allerede i 2012. Da vi stod utenfor industrilokalene til G-Sport, forsøkte vi å gå i retning hvor det runde stasjonssymbolet var inntegnet på kartet. Dessverre måtte vi snu da området var inngjerdet.
Bomstasjon
Veien videre ble ganske så ensformig. Fartsgrensa ble oppheva til 80 og vi måtte gå langs en mer trafikkert vei.
– Har du AutoPass-brikka klar? spurte jeg Eirik.
Foran oss var det oppsatt en automatisk bomstasjon. Eirik tok fram et kort fra lomma og holdt det i lufta da vi passerte bomstasjonen. Vi ville neppe få regning i posten.
Slitu stasjon
Vi nærmet oss Slitu hvor det skulle ligge en gammel stasjonsbygning.
– Skal vi ta omveien ned til stasjonen? spurte jeg Eirik.
Jeg fant ut at den lå et stykke fra veien i en lang nedoverbakke. Det medførte at vi ville få en tilsvarende lang oppoverbakke etter besøket.
– I følge Google Maps tar det bare ti minutter å gå ned, sa jeg.
Mens vi ruslet ned mot stasjonen, ble det lengre og lengre å gå i følge Google. Da det plutselig tok 20 minutter i stedet for ti, snudde vi brått. Dette hadde vi ikke tid til. Magene våre hadde allerede begynt å romle og vi ønsket å prioritere et varmt måltid i Mysen i stedet.
Mona
Vi kom frem til området hvor alt het ett eller annet med Mona. Monaryggen, Mona mek., Mona Betong og bare Mona. Jeg sendte en MMS til Mona som tidligere har vært med skinnelangs og fortalte at vi nå entret hennes territorium. Jeg trodde hun egentlig var fra Trøndelag, men det var kanskje Trøgstad som var hennes riktige herkomst. Vi passerte Edwin Ruuds hospital som behandlet pasienter med geriatriske sykdommer. Det var tryggest å sette opp farten slik at vi ikke pådro oss aldersdemens på veien. Det hadde vært kjedelig å glemme hvor vi bodde slik at vi strandet i Indre Østfold for godt.
Narvestad
Vi tok av på en grusvei som fulgte fylkesveien parallelt et stykke før den gikk rett sørover. Dette var ikke den raskeste veien til Mysen, men vi var lei av asfalt og ønsket å komme tettere på naturen. Veien ble mer og mer svingete og gikk bratt nedover i terrenget. Vi krysset jernbanen og senere Mysenelva over ei bru. Spenningen steg, for nå nærmet vi oss Narvestad. Var det her den kverrulerende TV-figuren kom fra mon tro? Ville han dukke opp på veien og påpeke at noe ikke var i forskriftsmessig stand? Da vi kom opp en bakketopp, fikk vi øye på Narvestad-gården. Og jommen stod ikke Narvestad vakt i grøftekanten da vi passerte gården. Ei gås vagget mot oss og forsøkte å fortelle oss noe med hissig kvekking. Vi lot oss ikke skremme.
Kinamat
Da vi ankom Folkenborg, tok vi av på raskeste vei mot Mysen. I følge NSB.no ville det gå et tog om en time. Vi rakk med andre ord å sette oss ned for en matbit før vi tok toget hjem. Etter å ha krysset Mysenelva over ei bru, fikk vi øye på togstasjonen. Det begynte å bli mørkt ute. Vi krysset sporene og gikk inn på det første stedet vi så, nemlig en pizza- og kebabsjappe. Vi hadde allerede sett nok pizzarestauranter denne dagen, så vi ruslet videre og fant en kinarestaurant i stedet. Det ble en iskald cola og en sterk biffrett i karrisaus. Da vi gikk ut fra restauranten og mot togstasjonen, hadde det blitt bekmørkt ute.