Banner
Du er her: Forside / Gardermobanen / Kløfta–Gardermoen

Kløfta–Gardermoen

Distanse: Tidspunkt: Terreng: Nivå:
19 km Grusveier og asfalt Middels
Både Gardermobanen og Hovedbanen følges tett langs store deler av etappen på sykkelvei. Fra Sand til rett sør for østre rullebane følges en øde grusvei inn i Midtskogen. Her krysses flere merkefyr som brukes som navigasjonspunkt for flyene under landing.
< >
Tog og fly
.
Jeg og Alexander skulle gå en ny ettermiddagsetappe. Noen uker tidligere hadde vi planlagt å gå hele strekningen fra Lillestrøm til Gardermoen, men vi hadde gitt oss ved Kløfta etter halvannen mil. Nå hadde vi satt oss på toget til Kløfta for å fullføre etappen.

Matjakt
Vi var sultne da vi steg av toget i 17-tiden ettersom vi begge kom rett fra jobb. Derfor speidet vi etter et sted for å kjøpe ei pølse.
– Vi kan jo spise i kantina på Ullersmo fengsel, sa Alexander litt spøkefullt.
Det var nemlig skiltet til fengselet i krysset der vi nå stod.
– Jeg har Narvesen-appen, sa Alexander. – Det ser ut for å ligge en kiosk i nærheten, la han til.
Plutselig dukket det opp en fastfoodrestaurant langs veien. De hadde tilbud på hamburger, så da ble det liten tvil om hva vi skulle velge.

Omvei
Det var et knallvær da vi fortsatte gode og mette fra burgersjappa. Vi skulle nå følge fylkesveien nordover som gikk tett inntil Gardermobanen på vestsiden. Veien vi hadde valgt rundt stasjonsområdet var visst en unødvendig omvei. Da vi hadde kommet oss under brua og inn på fylkesveien, oppdaget vi undergangen rett under stasjonen som krysset sporene. Og omveier hadde vi egentlig ikke tid til, for vi hadde allikevel en lang vei foran oss til tross for at vi hadde delt opp etappen. Lengden ble nok mest utfordrende for Alexander som drasset på flere kilo med kamerautstyr. Det tok ikke lang tid før han stanset for å ta noen bilder. De gule åkrene og de mørke skyene skapte sterke kontraster og fine motiver.

Fotmassasje
Vi prøvegikk nå den uferdige sykkelveien som fulgte fylkesveien tett.
– Det her ser jo ut som en jernbanetrasé, sa jeg til Alexander.
Gang- og sykkelstien var fylt opp med pukk og hadde enda ikke blitt asfaltert. Det gjorde den tung å gå på, men vi fikk i hvert fall god fotmassasje. Verre var det kanskje for de to jentene som jogget forbi oss. De hadde nok tatt oss igjen selv med gåstol, for Alexander tok hyppige pauser for å fotografere. Nå hadde han stanset foran en knallgul og innhøstingsklar åker. Her dyrkes bygg stod det på skiltet langs veien. Jeg tok derfor selv opp kameraet for å ta noen bilder. Det var jo egentlig lenge til siste flytoget gikk tilbake til Oslo.

Hovedbanen
Helt siden vi forlot Kløfta, hadde vi kommet lengre og lengre unna jernbanesporene. Nå nærmet veien seg sporene igjen og Gardermobanen var igjen innenfor synsvidde. Da vi nærmet oss sporene, skilte Hovedbanen og Gardermobanen lag. Nå skulle vi følge Hovedbanen et lite stykke før begge banene krysset hverandre på nytt. Den enkelsporede jernbanen fulgte veien tett.
– Et tog, ropte Alexander.
Vi fikk begge tatt et nærbilde av Flirt-toget som suste forbi oss.
– Har det ligget en tidligere stasjon her mon tro? spurte jeg.
Nå gikk vi langs en kortere strekning med dobbeltspor, akkurat slik det pleier å gjøre i tilknytning til en stasjon.

Trainspotting
Gardermobanen kom til syne igjen og krysset veien under oss. Kjørefeltet over brua var innsnevret til ett kjørefelt grunnet veiarbeide.
– Vi hopper over betonggrisene, sa Alexander.
Helt inntil rekkverket på andre siden av sperringene fikk vi flott utsikt over jernbanen og de endeløse åkrene.
– Her bør vi vente på et flytog, sa jeg til Alexander.
Etter fem minutter hadde det fortsatt ikke kommet et tog, enda strekningen i området var svært trafikkert.
– Grønt signal, utbrøt jeg.
Kort tid etter suste flytoget forbi og vi kunne fortsatte videre. Nå skulle vi ta av på en sidevei, men først måtte vi krysse E 6.

Flere flytog
Det var heldigvis sykkelsti langs veien vi nå fulgte mot Gjestad, tettstedet litt vest for Jessheim. Etter vel 20 minutter tok vi av på en ny sidevei. Denne gikk rett vestover som krysset både E 6 og Gardermobanen. På nytt måtte vi ta en pause i håp om nye blinkskudd av passerende flytog. Denne gangen måtte vi ikke vente lenge. Ikke før vi hadde tatt opp kameraene våre, kom et flytog kjørende i mot oss i full fart.

Hakkespett
Vi speidet nå etter veien vi skulle følge nordover. I følge kartet skulle det gå en grusvei langs jernbanen og inn i Midtskogen.
– Hakkespett i solnedgang, ropte Alexander.
På en lyktestolpe hadde noen montert en hakkespettfigur. Motlyset med de mørke skyene i bakgrunnen gjorde hakkespetten til et interessant fotoobjekt. Hakkespetten viste også vei til Midtskogen, for til høyre gikk nemlig Vilbergvegen vi hadde lett etter.

Samer og speil
Veien opp til Midtskogen ble en humoristisk strekning. På veien fant vi et konvekst speil som gjorde krysset mer oversiktelig for bilistene. Vi syntes det var moro å ta bilde av oss selv foran speilet. Deretter begynte vi å snakke om samen Jan Olsen fra programmet Lønsj på NRK P1. Alexander fant innslaget Jan Olsen om seg selv på YouTube han spilte av på full guffe. To turgåere som luftet bikkja foran oss snudde seg og lurte på hvilke klovner som vandret bak dem.

Fly og tog
Rett før veien krysset jernbanen, tok vi av til venstre på en grusvei som fulgte Gardermobanen tett.
– Dette blir vel turens høydepunkt, sa jeg.
Vi bevegde oss inn i Midtskogen. Nå fikk vi gode muligheter til å ta bilder av flytogene. Dette var også et vakkert område, spesielt skogen med de høye furutrærne på venstre side av oss.
– Se bikkja! sa Alexander.
En stor mann kom imot oss med en schäfer. Gikk den løs? Var det en vakt fra Oslo Lufthavn som jaktet på uvedkommende gjester? Møtet ble ikke noe mer dramatisk enn at vi hilset da vi passerte hverandre. Han gikk visst bare kveldstur med bikkja. Vi nærmet oss østre rullebane og flere fly tok av over hodene våre. Nå håpet vi å ta bilder av fly og tog samtidig. Det var vel en slik kombinasjon som var et ekte flytog?

Hauerseter–Gardermobanen
– Vet du at det finnes en eldre Gardermobane? spurte jeg Alexander.
Jeg fortalte ham om den gamle Hauerseter–Gardermobanen som åpnet i 1941 som en sidelinje fra Hauerseter til den militære flystasjonen. Ville vi finne rester av denne på veien mon tro?
– Se merkefyrene! ropte jeg til Alexander.
Grusveien ledet ut til et åpent område rett ved innflyvningen til østre rullebane. Merkefyrene stod på rad og rekke bortover. Jeg ruslet bort til det midtre merkefyret, det som sender ut en frekvens på 1300 Hz til flyene når de passerer. Merkefyrene brukes som kontrollpunkt for å navigere under en landing.
– Det kommer et fly, ropte Alexander.
Han stod nærmere skinnegangen med speilreflekskameraet vendt mot himmelen. Dette var utvilsomt et interessant område for flyentusiaster.

Pizza og øl
Det hadde blitt svært mørkt ute. Heldigvis var fylkesveien godt opplyst som vi fulgte videre mot Gardermoen.
– Vi er vel fremme om 20 minutter, sa Alexander.
Jeg var nok mer tvilende. Området er jo gigantisk. Vi ruslet en god stund langs sykkelveien som fulgte flyplassområdet på sørsiden. Plutselig dukket skiltet opp som viste gåruta inn til terminalen. Det var fortsatt 1,7 kilometer igjen. Vi passerte nå parkeringsplassene som lå lengst unna terminalen.
– Skal vi ta shuttlebussen inn?
Alexander spøkte. Vi orket nok den siste kilometeren inn til terminalen. Planen var å finne et sted hvor vi kunne spiste noe varmt og drikke en kald øl. Jeg lot Alexander vise vei siden han hadde vært i området tidligere under et fotooppdrag. Vi ankom til slutt terminalen fra sørsiden og gikk inn i en lang gangtunnel. Det var merkelig å komme inn i terminalen uten bagasje i hånda.
– Hvor vi du reise? spurte jeg Alexander.
– Til Peppes Pizza, lød svaret.
Og det var nok en ideell destinasjon. Vi satte oss ned og bestilte et par pizzastykker med en Brooklyn East IPA til. Deretter skulle jeg bruke gratisbillettene jeg hadde fått av Flytoget til å komme meg raskt hjem. En ny arbeidsdag ventet tross alt dagen derpå.
comments powered by Disqus