Banner
Du er her: Forside / Bergensbanen / Flå–Bromma

Flå–Bromma

Distanse: Tidspunkt: Terreng: Nivå:
26 km Grusveier og asfalt Middels
Ferden går på østsiden av Hallingdalselva på grusvei forbi flere nedlagte stasjoner. Ved Austvoll holdeplass passeres Bergensbanens eneste gjenværende vanntårn. Siste del av etappen går langs riksveien fra Bergheim frem til Bromma.
< >
Sving
.
Sola skinte og himmelen var blå. Jeg og Eirik skulle gå en middels etappe på 26 kilometer fra Flå mot Bromma langs østsiden av Hallingdalselva. Jeg hentet ham i 9-tida om morgenen og kjørte mot Hallingdal i det nydelige maiværet. Snøen hadde enda ikke smeltet helt i høyden da vi nærmet oss, men vi regnet begge med at vi kom til å gå tørrskodde fram til Bromma.

Vannmangel
Vi kom fram i 11-tiden og parkerte bilen på Flå stasjon. Jeg kjente varmen godt da jeg åpnet bildøra og sa til Eirik.
- Det er jammen godt vi har med rikelig med drikke på denne turen. Vi kommer til å svette godt.
Da kom Eirik på at han hadde glemt igjen drikka hjemme. Her fantes nemlig ingen 7/11-kiosk i nærheten. Heldigvis er det jo rikelig med vann i dette landet, så vi fortsatte videre nordover på fylkesveien i retning Austvoll uten medbrakt drikke. Etter en time hadde vi begge behov for en liten pause. Vi fant en perfekt rasteplass helt i nærheten av Hallingdalselva utstyrt med alle slags nødvendige fasiliteter: Utendørs toalett, store steiner til å sitte på for å nyte utsikten over elva og rikelig med vannforsyninger. Eirik forsynte seg rikelig fra termoskoppen fra elva slik at vi begge var klare til å fortsette.

Vanntårn
Etter vel en time på grusvei kom vi fram til den nedlagte Austvoll stasjon som bestod av to mindre røde trebygninger. Det mest interessante var nok det gamle vanntårnet noen hundre meter sør for stasjonen. Den gamle runde murbygningen er faktisk Bergensbanens eneste gjenværende vanntårn som damplokomotivene i sin tid benyttet for å fylle på dampkjelen.

Riksveien
Terrenget mellom de nedlagte stasjonene i Austvoll og Kolsrud er dessverre såpass kupert at videre ferdsel måtte foregå langs Riksvei 7. Vi ruslet derfor på ei bru over elva og fortsatte videre i fire kilometer langs riksveien fram til ei ny bru som gikk rett til Kolsrud. Da vi kom over elva, glemte vi helt av den nedlagte stasjonen og fortsatte i stedet rett vestover mot Bergheim.

Endeløs bakke
Det gikk nå gradvis i oppoverbakke på grusveien. Dette var tydeligvis ingen populær turvei ettersom vi ikke møtte på en eneste person underveis. Jernbaneverket hadde inngjerdet hele jernbanestrekningen med et høyt strømførende gjerde. Hvilke farlige dyr holdt til her? Jeg kom til å tenke på Otto Jespersen som spilte hovedrollen i Trolljegeren, spesielt den episoden i filmen der formålet med høyspentmastene blir kjent. Var det troll i området mon tro?

Bergheim
Det ble endelig slutt på den lange oppoverbakken vi hadde fulgt fra Kolsrud. Vi satte oss ned på noen steiner og tok en liten strekk på beina. Etter ti minutter med kaffepause fortsatte vi gradvis nedover igjen. Den evigvarende oppoverbakken hadde nå forvandlet seg til en evigvarende nedoverbakke. Slik gikk det helt til vi kom fram til den nedlagte Bergheim stasjon. Vi satte oss på trappa til stasjonsbygningen og tok vår siste matpause.

Usunn mat
Vi måtte dessverre fortsette på riksveien siden Bromma ligger på andre siden av Hallingdalselva. De gjenværende fire kilometerne gikk relativt raskt. Det var halvannen time til bussen vår gikk tilbake mot Flå, så vi ble fristet til å sjekke ut mattilbudet i nærheten. Vi syntes at matprisene til motellet var litt stive og gikk derfor inn på bensinstasjonen i stedet. Ti minutter senere satt vi med hver vår hamburger og brus. Hva skjedde? Hvor ble det av friskusene? Vi vet ikke, men vi angret begge på det vi hadde gjort i løpet av kort tid.

Snubletråder
Klokka nærmet seg 18.30. Vi ruslet over veien og satte oss i busskuret. På minuttet trillet Sogn og Fjordane-ekspressen inn i busslomma og plukket oss opp. Om bord var det kaos. De fleste passasjerene var i 20-årene og hadde opptatt de fleste setene. Ingen gjorde tegn til å rydde plass til oss på de ledige setene ved siden av dem hvor de hadde plassert bagasjen sin. Ladekabler lå på kryss og tvers i midtgangen. Da vi hadde klatret over disse og kommet oss helt i enden av bussen, innså en ung student at han kanskje burde frigjøre noen plasser på hele rekka han hadde okkupert. Vi fikk faktisk sitte ved siden av hverandre på ferden ned mot Flå igjen.
Sponsor:
comments powered by Disqus