Banner
Du er her: Forside / Østfoldbanen (vestre linje) / Moss–Råde

Moss–Råde

Distanse: Tidspunkt: Terreng: Nivå:
22 km Grusveier og asfalt Middels
Turen går langs kyststien fra Moss til Rygge kommune langs strender og grøntområder. Den nedlagte Dilling stasjon passeres før ferden går mot Moss lufthavn Rygge. Den siste delen går på sykkelvei parallelt med Mosseveien og E6 mot Råde.
< >
Strender
.
Det var buss for tog og regnet hølja ned. Det satte allikevel ikke en stopper for hverken meg eller Alexander denne søndagen. Jeg skulle jo egentlig ha gått helt til Råde fra Son uka før, men endte i stedet opp på Moss med øl ved bryggekanten. Dette var dagen for å fullføre den avbrutte etappen.

Forvirring
På Oslo S var det et mylder av lettere forvirrede folk. Arbeider på Østfoldbanen sørget for buss for tog ved spor 19. Hvilken buss skulle de ta? Var dette den riktige køen å stille seg i?
– Hvilken buss går til Moss?
Vakta smilte og sendte oss rett til den første bussen som stod oppstilt.
– Denne går nesten direkte, men med et par stopp underveis, lød svaret.
Vi satte oss på første rad i bussen og var fornøyde med erstatningen. Det ga muligheter til å vise Alexander mange av turstiene jeg tidligere hadde fulgt.

Usikkerhet
Det var oppholdsvær da vi steg av bussen i Moss.
– Storm hadde rett, sa jeg til Alexander som ristet av de siste regndråpene på paraplyen.
Vi ble litt usikre på hvilken vei vi skulle ta videre fra Moss stasjon. Planen var å følge kysten så langt det var mulig. Alt vi så var containere og avsperrede områder. Vi skjønte at vi måtte ut av sentrum og forbi havneområdet for å komme inn på kyststien. Etter en halvtime kom det første blå skiltet til syne. Vi hadde funnet kyststien som gikk parallelt med jernbanen sørover. På andre siden av sporene lå Verlebukta hvor vi kunne skimte to av fergene til Bastø Fosen som trafikkerer mellom Moss og Horten.

Full stopp
Etter en halvtime endte vi opp ved en lavblokk. Vi hadde fulgt en blindvei og nå var det full stopp. Hvor i all verden ble av kyststien? Bastøfergene hadde nok distrahert oss. Vi hadde nemlig stoppet flere ganger for å ta bilder av dem og oversett eventuelle skilter underveis. Vi befant oss nå i et svært bratt terreng og skjønte at vi ikke kunne fortsette inn i krattet foran oss. Heldigvis gikk det en tynn sti på oversiden av blokkene som gikk opp til en øvre vei vi kunne fortsette på. Vi fant igjen de blå skiltene og satte kursen videre mot Feste. PÅ veien passere vi strender på strender.

Lykkekatt
– Svart katt over veien, brøt Alexander ut.
Men den snudde halvveis over veien og gikk tilbake igjen. Så satte den kursen mot oss med halen rett til værs. Det var visst en lykkekatt i stedet. Eller kanskje en lykkedag for katten, for den fikk mye klapp og kos før vi fikk lov til å fortsette videre på vår ferd. Jernbanen gikk nå på venstre side av oss og vi kom fram til en planovergang.
- Jeg er sikker på at det kommer et tog med en gang vi forlater stedet, sa jeg til Alexander.
Og det gjorde det. Da vi tok inn på en stikkvei som fulgte Pilegrimsleden mot kysten, hørte vi bommene gikk ned bak oss. Vi rakk allikevel å knipse et bilde av toget da det suste forbi oss på andre siden av åkeren.

Rare grønnsaker
Alexander kjente at han ikke orket å gå så langt denne dagen, så vi besluttet å forlate kysten og bevege oss mot nærmeste togstasjon i stedet. Det ble en liten nedtur å fortsette på asfalt, men kanskje vi fant en butikk i mer siviliserte strøk? Vi var jo begge sultne. Den første stasjonen vi ankom var nok lite egnet for påstigning. Det var en stund siden det stoppa tog på Dilling stasjon som i dag er nedlagt. Nær stasjonen lå det et jorde hvor det ble dyrket noen rare gule grønnsaker. Prøveprosjekt stod det på et skilt, men hva i all verden var det de dyrka?

Hagemonster
Det buldret i det fjerne. Var det torden? Plutselig stod et dragemonster foran oss som voktet hagen. Da vi kom nærmere oppdaget vi ymse andre figurer som eieren hadde plassert rundt i hagen sin. Buldringen kom nærmere og nærmere, men monsteret viste seg å være uskyldig. Et voldsomt brøl fra jetmotorene kunne høres da et av Ryanairs fly passerte over hodene våre. Vi nærmer oss tydeligvis flyplassen. Det kunne like gjerne vært torden, for nå begynte det å hølje ned. Vi løp inn på en Shell-stasjon og kjøpte oss hver vår pølse. Før vi rakk å spise opp, dukket sola opp igjen. I løpet av få minutter ble himmelen nesten helt skyfri. Vi lovpriset bensinstasjonen for dens beliggenhet. Flaks! Vi fortsatte videre mot togstasjonen selv om vi begge hadde lyst til å besøke flyplassen for en kaffe i terminalen. Det ble for stor omvei, selv om Alexander kunne ha reist hjem med en flybuss i stedet.

Råne
Folkene stod allerede oppstilt på perrongen da vi ankom Rygge stasjon. Toget gikk visst om fem minutter. Flaks atter en gang. Alexander steg på toget mens jeg fortsatte videre sørover de ni kilometerne som gjenstod. Terrenget var ikke det mest interessante langs sykkelveien som gikk parallelt med både Mosseveien og E6. Buldringen fra flyene bidro ikke akkurat til ro i sjelen heller. Etter en time nærmet jeg meg Råde og begynte å lure på begrepet råne stammer fra dette stedet. Utenfor en bensinstasjon stod nemlig TransAm-Ronny og Burne-Kim parate med doningene sine. Trafikkstøyen var nå byttet ut med lyden av hjulspinn og høyt turtall. Det var godt jeg snart var framme.
comments powered by Disqus