Banner
Du er her: Forside / Sørlandsbanen / Meheia–Kongsberg

Meheia–Kongsberg

Distanse: Tidspunkt: Terreng: Nivå:
14 km Asfalt og grusveier Lett
Denne etappen byr på mye gruvehistorie. I Saggrenda ligger Sølvgruvene, Norges eldste bergverk hvor en i dag kan kjøre gruvetog. Ved Sandsværmoen ligger gruva «Den fortapte sønn» som har en historie tilbake til 1490.
< >
Klar til avmarsj
.
Jeg skulle gå i mitt eget 17. maitog denne dagen, fra Meheia til Kongsberg stasjon. Stormberg-jakke passet derfor dårlig på selveste nasjonaldagen, så derfor hadde jeg pyntet meg med skjorte og slips. For å sette prikken over i-en, hadde jeg plassert et lite flagg som stakk ut av ryggsekken.

Vakte oppsikt
Jeg vakte nok oppsikt der jeg ruslet langs veien. Biler tuta og flere vinket til meg. Derfor ble det ganske morsomt å vandre langs E134 fremfor en sti eller annen turvei. Sørlandsbanen fulgte meg tett. Såpass tett at det ikke var satt opp gjerde som skilte sporene fra hovedveien. Jeg ble gående langs veien i nesten tre kvarter før jeg måtte krysse Kobberbergselva og fortsette videre på grusvei.

Saggrendbakkane
Det ble allikevel en befrielse å fortsette på den øde grusveien på andre siden av elva. Jeg hadde funnet en liten omvei på kartet dagen før for å få litt variasjon. De første hundre meterne gikk bratt oppover skråningen til en gård. Derfra fortsatte veien som en traktorvei med mose som underlag. Jeg hadde kommet meg såpass høyt opp at jeg fikk flott utsikt over Medalen. Etter en halvtime langs den øde veien, begynte jeg å lengte etter siviliserte strøk igjen. Bare jeg ikke møtte på en hissig elg med kalver, for dette var nok et område hvor det fantes mange av dem.

Saggrenda
Veien gikk plutselig bratt nedover og jeg måtte gå forsiktig for ikke å skli på løse steiner. Jeg nærmet meg Saggrenda. Etter hvert dukket det opp flere hus og hovedveien kom til syne. Det ble lettere å fortsette, for fra Saggrenda gikk det nemlig sykkelvei. Et severdighetsmerke dukket opp som pekte mot Sølvgruvene. Hadde jeg tid til dette? Jeg skulle møte folk i Oslo for å feire 17. mai, samt feire Tomas som hadde bursdag denne dagen. Gruvene og stasjonen i området måtte jeg sjekke ut en annen gang.

Sølvgruvene
Jeg angret kanskje litt på at jeg hadde droppet Sølvgruvene. For fra Saggrenda går det nemlig en egen jernbane 2,3 kilometer inn i fjellet til Kongens gruve. Denne delen ble det gjort betydelige funn i 1830- og 1860-årene og er en av de få områdene som i dag er åpen for publikum. Gruvedriften har en historie helt tilbake til 1623 og tilhører Norges eldste og mest kjente bergverk. For uten gruvetoget gikk jeg også glipp av nedlagte Saggrenda stasjon.

Kobberbergselva
Jeg krysset Kobberbergselva på nytt, elva som fikk sitt navn etter «Kronens kobberverk i Sandsvær». Gruva ved dette verket ble kalt for «Verlohrner Sohn» – eller «Den fortapte sønn» som den heter på norsk. Faktisk så har denne gruva en lengre historie enn Sølvgruvene. Skal vi tro et dokument fra 1490, ga kongen av Danmark og Norge tillatelse til å drive gruvedrift i dette området. Brevet var rettet til den danske adelsmannen Henrik Krummedike og presten Johan Pålsøn i Oslo som fikk kongens godkjenning.

Sandsværmoen stoppested
Da jeg ankom Sandsværsmoen, ble jeg møtt av flere mennesker i bunad og dress. Kanskje de kom ruslende fra Kongsberg og hadde sett borgertoget? Til venstre for meg lenger oppe i åsen lå de gamle gruvene jeg så gjerne skulle ha besøkt. Jeg hadde for stor fokus på å komme hjem til Oslo, så heller ikke den nedlagte Sandsværmoen stoppested ble besøkt. Stasjonsbygningen skal fortsatt stå i dag, men huset er solgt til private.

Norsk Bergverksmuseum
Det ble slutt på sykkelveien og hovedveien fikk flere felter. Jeg tok derfor av på en sidevei som etter hvert gikk over til å bli ei gate. Da jeg ruslet bortover langs Myntgata, ble jeg på nytt minnet på hvilken gruvehistorie dette området har. Norsk Bergverksmuseum lå nemlig rett til høyre for meg. Alt jeg kunne ha sett hvis jeg bare hadde hatt bedre tid. Jeg krysset den enorme Numedalslågen over Nybrua. Norske flagg var heist langs brua på begge sider. Jeg så på klokka. Toget hadde nettopp gått og det var en time til neste avgang. Jeg bestemte meg derfor for å ta en øl ute i sola. Men først skulle jeg opp til Kongsberg stasjon for å komme i mål med dagens etappe.

17. maigata
Jeg fortsatte oppover Storgata forbi festkledde mennesker og barn med is. På veien opp til stasjonen la jeg merke til at en av de kryssende gatene het 17. maigata. Denne gata har naturlig nok fått sitt navn etter nasjonaldagen, for tidligere gikk barnetoget gjennom denne gata til Middelskolens gårdsplass. Etter hvert vokste toget seg såpass stort at ruta måtte legges om.

Kongsberg stasjon
En stor hvit mursteinsbygning dukket opp foran meg. Denne bygningen erstattet den gamle stasjonsbygningen av tre i 1917 i forbindelse med byggingen av Sørlandsbanen. Kongsbergs første stasjonsbygning fra 1871 ble revet etter en brann i 1973. Da jeg kom frem til stasjonen, oppdaget jeg at den hadde uteservering. Da var det ingen tvil om at utepilsen skulle nytes på selveste Kafé Perrongen.
comments powered by Disqus