Roa–Jevnaker
| Distanse: | Tidspunkt: | Terreng: | Nivå: |
|---|---|---|---|
| 25 km | Grusvei, Sti | Middels |
Første del av Skinnelangs' ferd langs Bergensbanen går på tvers av marka, fra øst til vest. Fra Roa stasjon bærer det opp en grusvei i retning av innsjøen Mylla. Denne følges på nordsiden forbi en rekke hytter frem til Sindersætra. Derfra følges en tynn sti i naturskjønne omgivelser oppover til en høyde på nesten 700 meter før det går gradvis nedover langs Søtbakkdalen frem til Jevnaker.
Sindersætra. Foto: Erlend Garåsen
Hinderløp
Jeg, Aria og Eirik tok et tidlig tog i 9-tiden mot Furumo holdeplass ved Harestua. Det var sol og varmt til tross for et uforutsigbart værvarsel dagen før. Etter å ha drukket morgenkaffen om bord, hoppet vi av toget og ruslet nedover i retning av den sterkt trafikkerte Riksvei 4. Det var dessverre ikke så enkelt. Den eneste veien vi kunne se som gikk over motorveien var Myllavegen. Siden vi hadde valgt å følge en sti langs denne, havnet vi utenfor gjerdet som hindret fri ferdsel til motorveien. Vi måtte snu for å komme rundt gjerdet og deretter gå midt i to rundkjøringer og passere over Riksvei 4 på ei bru.
Sauer
Da vi hadde kommet oss over, møtte vi en ferist langs grusveien. Herfra gikk vi ikke lenger alene. Du kunne høre brekingen lenge før du så sauene. De fleste var skye, men vi møtte også et par som valgte å følge etter oss et godt stykke.
Mylla
Et av de vakreste områdene på denne etappen var utvilsomt den store innsjøen Mylla. Vi ankom først Fløyta som er et mindre vann. Her er det mulig å leie kajakker. Dessverre så vi ikke tilstrekkelig på kartet og havnet på nordsiden i stedet for sørsiden av Mylla. Vi valgte å fortsette og i stedet ta en alternativ vei. Vi måtte finne noen mindre stier for å komme i retning mot Trantjern gård hvor vi hadde planlagt en lengre pause.
Grus eller sti?
Vi kom etter hvert inn på riktig vei igjen, men forbi Trantjern gård. Skulle vi gå tilbake igjen? Vi måtte sette oss ned for å diskutere litt. Jeg mente vi kunne droppe gården ettersom det muligens ikke var muligheter for å kjøpe mat der. Dessuten var vi på riktig vei. Eirik mente vi likevel burde gå mot gården siden han hadde tenkt til å ta en annen rute enn den jeg hadde lagt opp. Valget stod mellom grusvei eller sti. Vi fulgte Eiriks råd og gikk i retning mot gården, men lot være å besøke den.
Søtbakkdalen
Vi kom til et skilt som pekte rett inn i skogen. I følge dette var det syv kilometer å gå til Jevnaker. Stien så relativt gjørmete ut, så vi diskuterte litt frem og tilbake hvorvidt vi skulle velge denne. Etter å ha konferert med en møtende syklist, bestemte vi oss for stien. Det skulle vise seg å bli en fantastisk naturopplevelse, selv om terrenget var vått og krevende. Vi passerte Sindersætra og fulgte en periodevis bratt sti nedover langs Søtbakkdalen.
Randsfjorden
Det tok lang tid å tilbakelegge disse syv kilometerne. Etter noen timer utenfor sivilisasjonen møtte vi på noen forfalne bygninger som tilhørte en eldre gård. Vi skjønte at vi snart var ute av skogen. Randsfjorden kom etter hvert til syne. Vi kom ned til E16 og fulgte gang- og sykkelstien som gikk parallelt til vi kom frem til den nedlagte Jevnaker stasjon, eller Stasjo'n som de kaller den nå. Hadeland Glassverk lå like ved. Det var fristende å besøke verket, men vi måtte rekke siste bussen til Oslo fra Jevnaker som gikk om en time. Denne siste timen brukte vi på restauranten Corner'n som serverte nydelig pasta. Selvfølgelig med en velfortjent kald øl til.